Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Alternative fakta om Statskogs eiendommer

Marginalt: Statskogs arealer være større enn i 2010, selv etter at regjeringens salg er avsluttet, skriver kronikkforfatteren Foto: Berit Rustand

Knut Storberget og Norges Jeger- og Fiskeforbund har dannet en allianse som mener det er galt å selge «store deler av Norge» og man hevder at salg av skogsområder dessuten vil føre til at færre får tilgang til skogsområdene og til jakt og fiske.

Hvorvidt Staten bør være en betydelig grunneier i Norge eller ikke, er delvis et ideologisk spørsmål og delvis et næringspolitisk spørsmål. Det er korrekt at Norge har en vesentlig lavere andel offentlig eid skog enn de fleste andre land. På den annen side er det mange andre forhold rundt eierskap som er annerledes i Norge enn i mange andre land. I Norge bor ca. 84 prosent boliger man eier selv, mens de fleste andre land har lavere andeler. F.eks. har Sverige ca. 69 prosent og Tyskland 52 prosent. Mye av norsk kultur er basert på den selveiende bonden og eiendomsrett til tak over hodet.

Hvis vi ser på Statskogs arealer, forvalter selskapet ca. 59 000 km2 som utgjør ca. 20 prosent av Norges fastlandsareal. Nesten halvparten av Statskogs grunn er statsallmenning som ligger i Sør-Norge. I Sør-Norge med Trøndelag utgjør statsallmenningene det vesentlige av Statskogs eiendomsmasse. Dette er arealer som ikke kan selges og der Statskog i realiteten er en forvalter.

Hvis vi ser på skogbruk, er Statskog en nokså liten aktør med 7 prosent av landets produktive skog og 3 - 4 prosent av norsk avvirkning.

Siden statsallmenningene er en helt egen eiendomskategori, bør man i debatten se på Statskogs ordinære eiendomsmasse. Dersom Statskogs eiendomsinnehav er en vesentlig forutsetning for nordmenns tilgang til jakt og fiske, må altså disse 10 prosent av landets areal, der de betydeligste arealene ligger i Nordland og Troms, være en kritisk faktor. Er det sannsynlig at en marginal forskyvning av forholdet 90/10 i eierskap vil være dramatisk for tilgangen til jakt og fiske? Et slikt resonnement måtte jo også forutsette at nordmenn har liten tilgang til jakt og fiske i dag på de privateide arealet.

Da Statskog i 2010 fikk kjøpt Orklas 1,1 mill daa store eiendom, foreslo den rødgrønne regjeringen at dette kjøpet skulle være betinget av et visst nedsalg. Fra proposisjonen siteres:

«Ved at Statskog SF på forretningsmessig grunnlag kjøper disse selskapene vil foretaket få et bedre grunnlag for effektiv drift, samtidig som mulighetene for å tilrettelegge for jakt, fiske og friluftsliv styrkes. Det er lagt opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger foretaket eier fra før, noe som vil bidra ytterligere til å styrke foretakets økonomi og mulighetene for utbytte til eier. Et slikt arronderingssalg kan bidra til å styrke næringsgrunnlaget for private skogeiere, kommuner og allmenninger. Samtidig vil det kunne utløse makeskiftearealer for skogvern, noe som kan lette skogvernprosesser på privat grunn.»

Arronderingssalget var altså en bredt fundert ordning foreslått av den rødgrønne regjeringen. Salget ble konkretisert til å utgjøre 600.000 daa.

Pr. mai 2017 har Statskog solgt ca. 400.000 daa. I media kaller Jeger- og fiskeforbundet med Knut Storberget som støttespiller, at dette er salg av arvesølvet. Det ble altså tatt en bestemmelse under forrige regjering om å selge 600.000 daa for å begrense økningen av Statskogs eierskap til 500.000 daa.

«Arronderingssalget var aen bredt fundert ordning foreslått av den rødgrønne regjeringen.»

Annonse

Under nåværende regjering, er arronderingssalget utvidet til 750 000 daa etter forslag fra Statskog. Selv med denne økte rammen, vil netto arealøkning hos Statskog bli 350 000 daa.

Norskog mener at næringsutvikling og drift av skog og utmark best kan skje gjennom privat eierskap. Vi mener også at jakt og fiskeutleie best forvaltes av private eiere som bor i distriktene og som betaler skatt lokalt. Derfor mener vi at et nedsalg av Statskogs arealer for å hindre for stor økning av statlig eierskap, er bra.

I media trekkes det stadig frem historier om at det betales høye priser for eksklusiv jakt på en del eiendommer. Enkelte eiere har arealer som har egenskaper som muliggjør slik høy verdiskapning. Dette er jaktopplevelser som prismessig ikke er tilgjengelig for den jevne nordmann. Til gjengjeld utløser disse enkelttilfellene høy verdiskapning, sysselsetting og skatteinngang. Disse dyre jaktpakkene er en del av norsk virkelighet, men den utgjør en forsvinnende liten andel.

Det er vel kjent at mange nordmenn mener at skog og utmark i størst mulig grad burde vært eid av det offentlige. Men når man debatterer Statskogs arronderingssalg, bør dette i det minste være faktabasert.

Et typisk Storberget-sitat:»Arbeiderpartiet har vært tilhenger av et visst arronderingssalg. Men når dette nå går over 400.000 dekar og store skogeiendommer selges, befinner vi oss ikke lenger i et arronderingssalg, men i et ideologisk nedsalg».

Da Storberget selv satt i regjering, var 600 000 daa passelig. Når han er i opposisjon, er 400.000 daa for mye.

Og ingen snakker om arealøkningen. Dette må være et forsøk på å skape alternative fakta.

Neste artikkel

Økonomi er viktig, også i skogbruket