Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å styre er å utøve makt

Jeg kjenner en bonde som en gang sa seg fornøyd bare melken ble hentet som avtalt i fjøset.

Det er imponerende å se at gårdbrukeren, som tar vare på familien og viser engasjement lokalt, i tillegg tar på seg styreverv i egne organisasjoner, skriver innsenderen. Her fra Tines årsmøte i vår. Foto: Siri Juell Rasmussen
Det er imponerende å se at gårdbrukeren, som tar vare på familien og viser engasjement lokalt, i tillegg tar på seg styreverv i egne organisasjoner, skriver innsenderen. Her fra Tines årsmøte i vår. Foto: Siri Juell Rasmussen

Noen år senere er han med på å vurdere hvem som skal lede milliardkonsernet han eier sammen med tusenvis av melkebønder over hele landet.

Veien til makt i landbrukets organisasjoner kan kanskje virke kort, men det betyr ikke at kravene som stilles er små.

Et styreår er avsluttet, og et nytt er så vidt begynt for de tillitsvalgte i landbruket. Et år preget av store investeringer og store avvik, underslag, nedleggelser, omlegginger og snuoperasjoner. Det gir grunn til refleksjon.

En bonde må kunne litt om alt, og ellers vite hvor det er hjelp å hente.

Bonden er ikke en som sitter ved kjøkkenbordet og venter på regnet eller solen. Bonden er også bedriftseier, styreleder, mor og far, HR-sjef, økonomidirektør, landbruksrådgiver og gårdsgutt.

Vi i Norsk Landbrukssamvirke treffer bønder med tillitsverv på alle nivåer. Gjengangeren er den solide personen som hverken skryter på seg ting hun ikke kan, eller stikker fra ansvar. Det sunne bondevettet og de gode verdiene er flott å ta med seg inn i styrerommet.

Som kursarrangør opplever vi deltakere som er utfordrende, spørrende, arbeidsomme og med stor iver etter å lære. De har begge bena plantet på jorden, og er lite opptatt av fjas og glitter. Fokus ligger på det ansvaret de bærer: å skape resultater for kollegaene de representerer og er valgt av.

Å sitte i et styre betyr ansvar, makt og innflytelse.

For det er imponerende å se at gårdbrukeren, som tar vare på familien og viser engasjement lokalt, i tillegg tar på seg styreverv i egne organisasjoner. Et mangfold av bønder – av begge kjønn, i ulike livsfaser, med ulik bakgrunn – som alle tar på seg et stort ansvar og viser en formidabel arbeidskapasitet.

Annonse

Kanskje har landbruket noe å lære bort til andre bransjer?

Bør landbrukets organisasjoner åpne opp for eksterne styremedlemmer?

Diskusjonen om eksterne styremedlemmer i landbrukets organisasjoner er en gjenganger.

Å være en ekstern person er ikke en kvalifikasjon i seg selv, men selvsagt kan spisskompetanse innen teknologi, industri eller marked være forlokkende. I landbrukssamvirkene er det fortsatt bøndene som eier, og bøndene som styrer.

Gir man bort en styreplass til noen fra en annen bransje, får man en styreplass mindre. Det er alltid mulig å hente inn ekstern kompetanse i relevante saker, gjennom innleide personer, konsulenter eller hele firma, uten at det går utover eiernes innflytelse.

For det er en ekstra dimensjon ved samvirkestyrene, det at man er eier, bruker og selv har nytte av selskapet. Har man ingen av disse funksjonene blir man lett en outsider i styrerommet. Det vil nok heller ikke være lett for en «ekstern» å følge opp medlemmenes ønsker og meninger, på samme måte som den som «har skoene på».

Å sitte i et styre betyr ansvar, makt og innflytelse. Der er det ingen forskjell mellom de ulike foretaksformene. Det er krevende for alle styrer å takle økonomisk motgang, behov for snuoperasjoner eller å ta de riktige strategiske valgene.

Bønder vet hva tøffe og uforutsigbare tider innebærer. De har gjerne investert stort i egen arbeidsplass, og prosjektet – ens egen gård – inkluderer ofte hele familien. Kanskje er det derfor norske bønder ikke er lettskremte, men makter å stå støtt gjennom store investeringer og store avvik, underslag, nedleggelser, omlegginger og snuoperasjoner. Det er jo bare å brette opp ermene og begynne på’an igjen.

Norske bønder som tillitsvalgte er selvsagt ikke ufeilbare. Jeg tror de med fordel kan bli tøffere, og ta raskere grep. Man kan ikke tro at det kommer sol etter regn i et selskap. Man kan ikke vente og se, som med været man ikke kan gjøre noe med.

Et godt styre er et styre som tar grep når de ser at man er på feil vei, om det så gjelder investeringer eller strategiske valg. Det lov å snu, og det finnes eksempler på at ansatte og medlemmer har ventet på at styret skulle tråkke på bremsen.

I styrets hender er det makt til å snu en dårlig utvikling, til en god og bærekraftig utvikling for selskapet.

Det er ikke noe galt i være den bonden som sier seg fornøyd så lenge melka blir hentet når den skal. Men det har ubestridelig hatt betydning for både landbruket og for det norske samfunnet som helhet, at tusenvis av bønder engasjerer seg utover egen gård, og tar del i å styre landbrukets egne organisasjoner.

Neste artikkel

Kan de endre tysk landbruk?