Skogen skal levere ytterligere i klimasammenheng som den største bidragsyteren når det gjelder binding av CO2. Naturmangfold, friluftsliv og rekreasjon er også sentralt for det skogen bidrar med.

Norsk PEFC skogstandard legger premissene for at de ulike hensynene balanseres godt. Den nye standarden var et kompromiss mellom flere miljø- og friluftsorganisasjoner og skognæringen. Vi ser at utviklingen i skogen går riktig vei, og jeg opplever at skogeierne og næringen tar dette arbeidet seriøst.

Sertifisering er ikke bare viktig og nødvendig for å kunne selge norsk tømmer, trelast og skogbaserte produkter. Sertifikatholderne må gjennomføre årlige revisjoner utført av en uavhengig tredjepart som etterprøver tømmerkjøpernes etterlevelse av lover, forskrifter og standarder. De påser også at tømmerkjøperne jobber kontinuerlig med forbedringsarbeid. Dette bidrar til at aktørene innehar nødvendig kompetanse og kvalitet i sitt arbeid, til det beste for skogen, skogeierne og brukerne.

Likevel stilles det spørsmål om standarden og sertifiseringsordningen fra miljøorganisasjonene, der påstander som «bukken og havresekken» jevnlig brukes.

Vi i Viken Skog har hatt noen kronikker knyttet til Artsdatabanken som ble publisert i ulike medier. I ettertid har så langt lite eller ingenting skjedd. Vi ser at arter som lever på land fortsatt finnes registrert i vann. Nytteverdien til Artsdatabankens tjenester er avhengig av at de er relevante også for det praktiske skogbruket, det vil si at informasjonen må være riktig og etterrettelig og at feilregistreringer korrigeres fortløpende. Kun dette vil gi legitimitet til bruken av Artskart og Artsobservasjoner.

Mange av registreringene hos Artsdatabanken er utført av miljøorganisasjonene. Mitt spørsmål er om det er på tide også å stille krav til sertifisering til disse organisasjonene? Flere av miljøorganisasjonene opererer i dag som en hybrid av å være interesseorganisasjon og kommersiell aktør. De mottar offentlig støtte til sitt formål, men tar også betalte oppdrag. Gjennom blant annet rådgivning og naturkartlegging er de leverandører av tjenester til det offentlige, som kommuner, fylker og statlige virksomheter.

Når det skal gjøres miljøregistreringer på skogeiers eiendom, burde ikke myndighetene også stille krav om sertifisering og kontinuerlig forbedringsarbeid til miljøorganisasjonene som ofte utfører dette arbeidet? Dette ville i så fall være på lik linje som til nesten alt annet næringsliv som jobber på oppdrag for det offentlige.

Dette kunne spart samfunnet for store ressurser ved at mye av kvalitetsarbeidet flyttes til leverandørene, samtidig som oppslutningen og legitimiteten til Artsdatabankens arbeid mest sannsynlig ville vært bedre.

Allemannsrett er med på å sikre folket tilgang til og bruk av skogen, men samfunnet må samtidig respektere at det også er noen som eier og driver disse eiendommene, ofte i generasjoner.