Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De to skriver blant annet dette: «Dersom vi skal få rimelige strømpriser, videreutvikle Norge som industrinasjon og nå målene om kutt i klimautslipp, finnes det bare en eneste løsning: Å produsere mer fornybar energi.»
Ny kraft har alltid vært kontroversielt
Som sannhetsvitne for dette viser de to til regjeringens energikommisjon, som leverte sin innstilling «Mer av alt – raskere» 1. februar. Med henvisning til kommisjonen hevder Syvertsen/Moss at «- - det er urealistisk å nå de nasjonale klimamålene – både på kort og lang sikt – uten mer vind på land. Landvind er det raskeste og rimeligste alternativet som monner.»
Påstanden om at «landvind er det raskeste» er pent sagt tvilsom. Ifølge NVE tar det minst 6-7 år å få realisert nye vindkraftverk, fra det tidspunkt en kommune åpner for konsesjonsbehandling. Vedtak om økt innsats på energieffektivisering og solenergi kan gjøres når som helst av myndighetene, og sette fart på frigjøring av energi og ny produksjon i stor skala så å si fra dag èn etter vedtak. Regjeringens energikommisjon mener det kan hentes 20 TWh i energieffektivisering innen 2030. Multiconsult har utredet at solkraft på eksisterende bygningsmasse alene kan komme opp i 66 TWh.
At vindkraft på land er det «rimeligste alternativet» kan åpenbart også diskuteres. Bransjen har riktig nok lenge påstått at produksjonsprisen er nede på 30 øre/kWh, og på vei videre nedover. Etter at forslaget om grunnrenteskatt kom opp, er tonen plutselig blitt en annen fra bransjen selv. En av de store aktøreneF, Fred Olsen Renewables, sier til magasinet EnergiWatch at spesielt turbinkostnadene har eksplodert, og hevder at den reelle produksjonsprisen på vindkraft på land nå ligger på opp mot 55 øre/kWh.
Ser vi så langt fram som 6-7 år, nærmer vi oss dessuten den tiden da moderne kjernekraft høyst trolig vil bli tilgjengelig. Det vil i tilfelle gi oss alt vi trenger av utslippsfri energi, uten at vi trenger å rasere mer natur med ustabil vindkraft. Og trolig til høyst konkurransekraftige priser sett mot det vindkraftbransjen nå annonserer.
Både NVE og Statnett har i ferske analyser dessuten pekt på at mer ustabil vindkraft inn i systemet vil kreve økt effektkapasitet i vannkraften. Det er for å kunne produsere nok strøm når vinden stilner. Det vil ikke bare gi store kostnader, uten at strømproduksjonen øker. Det vil føre til betydelig økt effektkjøring, noe som gir negative konsekvenser for liv og artsmangfold i vassdragsnaturen.
Kjernekraft vil gi stabil grunnlast i kraftsystemet. Den reduserer derfor behovet for økt effektkapasitet i vannkraften. Kjernekraft kan i tillegg plasseres der behovet er, og vil dermed i tillegg redusere behovet for nye og arealkrevende kraftledninger.
For omdømmet til Å Energi og Hydro ville det kanskje vært vel så konstruktivt av Syvertsen og Moss å orientere bedriftene sine inn mot moderne kjernekraft, i stedet for å delta i en ny runde «vindkraftkrig» av den typen vindkraftselskapene tapte i 2019.