Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Pandemi, tørke og flom viser at vi ikke kan ta norsk matforsyning for gitt. Samtidig understreker Russlands angrepskrig mot Ukraina, Europas kornkammer, at vi lever i urolig tider. Vi må derfor styrke matvareberedskapen.
Regjeringen vil foreslå å sette av 63 millioner kroner i neste års statsbudsjett for å starte oppbyggingen av et beredskapslager for matkorn. Målet er å fylle opp lagrene med 15.000 tonn i året, slik at vi i løpet av 2028-2029 har et beredskapslager tilsvarende tre måneders forbruk av matkorn. Lagringen skal skje i ulike deler av landet.
Kornlager er nødvendig. Men vi må også dyrke bønder
Dette er en offensiv, men likevel realistisk plan. Det vil kreve tid og ressurser å bygge opp ny lagringskapasitet, noe som er en av grunnene til at oppbyggingen må skje gradvis. En slik oppbyggingstakt gjør også at vi i mindre grad vil bidra til å presse opp internasjonale kornpriser, noe som kunne gått ut over fattige land. I eventuelle krisetider kan vi ta av kornlageret, heller enn å bidra til å presse de internasjonale prisene ytterligere opp i trengselstider.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har jobbet for å etablere et slikt lager siden 2013, men fikk ikke støtte til dette av Solberg-regjeringen. Høyre, Frp, KrF og V mente det ikke var behov for en slik styrking av matvaresikkerheten. I regjering så gjennomfører vi det.
Matsikkerhet og beredskap er mye mer enn oppbygging av lager, som for eksempel å legge til rette for at maten vi spiser i størst mulig grad produseres her hjemme i Norge. Dette gjør vi gjennom å øke lønnsomheten og samtidig bedre konkurransekraft i norsk matproduksjon. Sterkt importvern, jordbruksforhandlinger og landbrukssamvirkene som markedsregulatorer er sentrale virkemidler for å oppnå dette.
You can do it, Pollestad
En forutsetning for å kunne produsere mat her hjemme, er at vi har jord å dyrke på. Derfor er denne regjeringen opptatt av å styrke jordvernet- en evig kamp for å unngå at matjord legges under betong og asfalt. Regjeringen la derfor nylig fram en oppdatert nasjonal jordvernstrategi med et nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord og nye konkrete tiltak for å nå dette målet. Det nye målet for jordvernet er at maksimalt 2000 dekar dyrka mark skal omdisponeres per år. Dette målet skal nås innen 2030.
Norsk matberedskap handler altså først og fremst om å produsere mest mulig trygg og god mat på norske ressurser. Vi må likevel være forberedt på det utenkelige og allerede nå bygge depoter som vi kan spise av i mer utfordrende tider.