Høye priser på kunstgjødsel og energi fører til økonomisk krise på mange gårdsbruk. Bondens inntekt må sikres og økte utgifter må kompenseres. Kronikkforfatterne stiller spørsmål om subsidiering av energi og kunstgjødsel er veien å gå. Det er viktig å stimulere tiltak som reduserer behovet for energi og kunstgjødsel samtidig som bondens inntekt og produksjon sikres.

Samtidig som nitrogengjødsel bidrar til økte avlinger er overdreven bruk av nitrogengjødsel en utfordring for miljøet. Ifølge Landbrukstellinga var det over 65.000 tonn nitrogen i norsk husdyrgjødsel i 2020. Årlig omsettes cirka 100.000 tonn kunstgjødsel-nitrogen.

Bare en del av dette nitrogenet blir tatt opp av plantene. En del bygges inn i det organiske materialet i jorda, men det er begrenset hvor mye nitrogen som kan tas opp. Faren for utvasking er stor dersom det tilføres mer nitrogen enn det jord og planter kan ta opp.

Gjengroing av innsjøer og elver og økning av nitratinnhold i grunn- og overflatevann og oksygenfrie soner i fjordene er blant konsekvensene av nitrogen på avveie. Ved produksjon av kunstgjødsel brukes det ikke-fornybar energi og det slippes ut klimagassen lystgass.

Husdyrgjødsel er en gjødselressurs som kan utnyttes bedre. Som regel har det vært billigere for bonden å kjøpe inn ekstra kunstgjødsel enn å investere i bedre utstyr for bedre handtering av husdyrgjødsel.

På en gård med melkekyr kjøpes det årlig inn 15-20 kg mer nitrogen per daa gjennom kraftfôr og kunstgjødsel enn det som selges i melk og kjøtt. Dersom husdyrgjødsla utnyttes bedre, er behovet for kunstgjødsel mindre. NORSØK-rapporten «Miljømessig og økonomisk bærekraft på gårder med økologisk eller konvensjonell melkeproduksjon» beskriver bruk av nitrogen og energi på 20 gårder i Møre og Romsdal.

Det årlige overskuddet av nitrogen varierte fra 11 til 34 kg per daa på gårder som drev konvensjonell melkeproduksjon. Tilsvarende varierte overskuddet på gårder som drev økologisk fra 2 til 8 kg nitrogen per daa og år.

Bruken av fossil energi må ned for å redusere global oppvarming. Fordi også alle former for fornybar energi har uønskede bivirkninger når de blir gjennomført i stor målestokk, må den totale energibruken ned. Energibruken varierte mellom gårdene.

Forbruket ble beregnet etter hvor mye energi oppgitt som megajoule (MJ) som var nødvendig for å produsere en MJ i melk og kjøtt. På gårder som drev konvensjonelt varierte det fra 2,1 til 3,3 MJ og på gårder som drev økologisk fra 1,6 til 2,9 MJ.

Utslipp av klimagasser varierte fra 1,1 til 1,5 kg CO2-ekvivalenter per kg melk på gårder som drev konvensjonelt og fra 0,9 til 1,6 kg CO2-ekvivalenter på gårder som drev økologisk. Både energi og utslipp av klimagasser ble beregnet ut fra forbruk og utslipp på selve gården, pluss produksjon av gjødsel, kraftfôr, diesel, elektrisitet, bygninger og maskiner og andre innkjøp.

Variasjonen mellom gårdene skyldes ulike lokale forutsetninger og ulik utnyttelse av ressursene. På gårder som drev økologisk ble det ikke brukt kunstgjødsel. Det var lavere avlinger ved økologisk enn ved konvensjonell drift, men det ble brukt mindre energi per produsert enhet.

Det er inspirerende og imponerende å se hvordan god agronomi og godt husdyrstell i kombinasjon med beviste valg på energifronten gjør at noen gårder greier å kombinere lave innkjøp av gjødsel og energi med gode produksjonsvolum.

Det er inspirerende og imponerende å se hvordan god agronomi og godt husdyrstell i kombinasjon med beviste valg på energifronten gjør at noen gårder greier å kombinere lave innkjøp av gjødsel og energi med gode produksjonsvolum. Variasjonen viser at det er mulig å utnytte både egne og innkjøpte ressurser mer effektivt enn det som ofte gjøres i dag. Norsk Landbruksrådgiving gir gode råd om dette.

De høyeste verdiene for nitrogenoverskudd, energiforbruk og utslipp av klimagasser var alle knyttet til høye innkjøp av nitrogengjødsel per daa. For å stimulere til bedre bruk av egne ressurser er det derfor viktig at tilskudd i en akutt situasjon ikke bidrar til en direkte subsidiering av høyt forbruk av gjødsel og energi.

Vi har ikke noe endelig svar på hvordan dette best kan gjøres, men kommer med noen ideer her. Kompensasjon for økte utgifter bør betales direkte til bonden og ikke som prisnedskriving på kunstgjødsel og energi.

Kompensasjon for økte kunstgjødselkostnader kan for eksempel beregnes ut fra en gjennomsnittlig gjødslingsplan for ulike referansebruk. Da er det gitt en faglig innretning på kompensasjonen som ivaretar og opprettholder produksjonen.

Kompensasjonen kan betales ut som en engangsstøtte i år eller legges på arealtilskuddet for grovfôr eller som økt målpris til kornbøndene. Det siste for å sikre norsk produksjon av korn og kraftfôr. I tillegg foreslår vi at det settes av økte investeringsmidler for bedre håndtering av husdyrgjødsel, andre agronomiske forbedringer og til energianlegg på gårdene.

På den måten styrkes bondens økonomi samtidig som uheldig miljøpåvirkning fra matproduksjon reduseres.