Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi som ser rundt svingen

Vitenskapen tar oss alltid videre. Hvis vi tør. Det er det ikke alltid vi gjør, vi jordbundne.

Interstellart: Vitenskapen skal ikke bekrefte meninger, men sprenge grenser i menneskenes hoder. Foto: Shutterstock
Interstellart: Vitenskapen skal ikke bekrefte meninger, men sprenge grenser i menneskenes hoder. Foto: Shutterstock

21 milliarder kilometer fra jorden suser det en 722 kilo tung romsonde. Voyager 1 fjerner seg fra oss i en hastighet av 16 kilometer i sekundet. Dokumentarfilmen om sonden er en fest som kan sees på NRKs nett-TV.

Vitenskapsmenn og -kvinner som klarer å finstyre en metallklump rundt Neptun, lider av samme tilstand som folkene i Tyrkia som for 10.000 år siden begynte å plukke ut og så frø fra plantene med flest frø: Hva om vi gjør sånn? Det var ikke forsiktighet som ga oss kornet, landbruket og sivilisasjonen. Det var nysgjerrighet og undring.

I dag er vi i vitenskapens trassalder. I 2006 spurte Nationen om noen hadde dokumentasjon på at kulturlandskapet er viktig for turistene. Det, viste det seg, hadde ingen. Men daværende bondelagsleder Bjarne Undheim trengte ikke fakta, for han kjente sannheten inni seg. "Hva vil turistene ha? Uten tvil er det det unike landskapet [...]" meldte Undheim. Ingen tvil, altså.

Hvordan virker teknologi? Bioteknologirådet lurer mest på hvem den virker for. Rådsleder Kristin Halvorsen spør her i avisen om hvem som taper på tørråte-resistent potet. Teknologi skal være etisk.

Det er den sjelden. På 900-tallet begynte nordeuropeiske bønder med jernplog. Endelig fikk de snudd den tunge jorda si. Det snudde opp ned på fordelingen av velstand og urbanisering i Europa. Den nye teknologien gjorde nord rikt, på bekostning av sør, viser forskning ved Syddansk Universitet. Hva ville Kristin Halvorsen ha sagt om slikt?

Middelalderens vitenskapssyn lever videre. Nettverk for GMO-fri mat og fôr er døpt a priori, forut for erfaringen. Nettverket har tenkt seg til at å tukle med gener i laboratorium i seg selv er av det onde. Siden dette høres gammeldags ut, sier man seg ikke mot GMO som sådan, bare de behandles som middelalderens kvinner: De finnes, men må passes på og holdes i sjakk.

Så er det pengeskepsisen. Medisin- og kjemiindustrien er pålagt å finansiere forskning som dokumenterer at remediet deres er trygt. For kritikerne er svaret gitt: Siden industrien har betalt, er forskningen falsk. Men det er ikke fakturaen, men fagfellevurderingen som avslører falsk forskning.

I kronikken "Antiopplysningstida" omtaler Erlend Lånke Solbu det tungsnudde menneske: Vi veier ikke bevis opp mot hverandre, men jakter bevis for det vi allerede har bestemt oss for å tro på. Vitenskapsfornektelse skyldes ikke lav utdannelse, men overbevisning.

Det var ikke forsiktighet som ga oss kornet, landbruket og sivilisasjonen. Det var nysgjerrighet og undring.

Oppsummert

Jordbunden kunnskap

1 I det interstellare rom er vitenskapen helt. Nede på jorda er det litt mer komplisert.

Cherrypicking

2 Vitenskapen er blitt en buffé. Vi plukker sånt som nærer vår egen overbevisning.

Postvitenskapelig

3 Gammel kunnskap trumfes av ny vitenskap. Ikke resirkulert overtro.

Annonse

Som hos skogvernlobbyen. Den vrir seg i vånde over at FNs klimapanel sier økt bruk av biomasse er et nødvendig klimatiltak. Hogst er bedre enn vern, æsj! Da leter man opp en enkeltrapport med mose på, for å kaste et slør av granskjegg over klimafornektelsen sin.

Kan ikke blind tro på vitenskap også bære galt av sted? Å søke den evige Sannheten som kan slå andres syn i hjel (eller, i Nazi-Tysklands tilfelle, å slå andre i hjel), er ikke vitenskap. Romerne kalte sannhetsmonopoler for "superstitio", altså overtro.

Vitenskapens vesen er også å rive ned egne sannheter. Det var konsensus om at jorda var sentrum i universet, inntil nye observasjoner motbeviste geosentrismen. Vi slutter ikke å forske på glyfosat, selv om 40 års forskning ikke har påvist kreftfare. Men etablert kunnskap må rives ned av ny kunnskap, ikke av resirkulert overtro. Øko-landbruk må, som annet landbruk, dømmes etter kilo på målet og målbar miljøeffekt. Ikke metafysisk tankespinn om "helhet".

– Vi mennesker må alltid rundt neste sving. Denne medfødte drivkraften gir oss en evolusjonær fordel, sier Carolyn Porco, en av forskerne i Voyager-prosjektet.

Slik kom vi oss ut av hulen, ut på gaten, opp i skyen, høyt over hus og trær. Vi fløy til værs, og kylte en liten romsonde ut i evigheten.

Om fire milliarder år vil jordkloden være slukt av solen. Men et sted ute i Melkeveien, gjemt i rillene på LP-platen som ligger i Voyagers indre, vil Chuck Berry fortsatt synge for dem som søker rundt neste sving: Go, Johnny. Go, go!

Neste artikkel

Bærekraftig avl med ny teknologi