Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må se dyrelidelsene

Det stikker i hjertet å se bilder av syke, skadde eller døde husdyr. Likevel må vi vise dem.

Dyrelidelser: Å se lidende eller døde dyr smerter. Likevel må vi vise dem, skriver politisk redaktør Kato Nykvist. Bildet er tatt i forbindelse med Mattilsynets tilsynskampanje i Rogaland. Foto: Mattilsynet
Dyrelidelser: Å se lidende eller døde dyr smerter. Likevel må vi vise dem, skriver politisk redaktør Kato Nykvist. Bildet er tatt i forbindelse med Mattilsynets tilsynskampanje i Rogaland. Foto: Mattilsynet

Denne kommentaren ble publisert 20. mars 2018.

Norsk landbruk er ikke alltid en solskinnshistorie. Noen ganger er norsk landbruk et sørgelig kapittel. Avsløringene av omfattende og grove dyrevelferdsbrudd i svineproduksjonen i Rogaland er for eksempel en slik historie. Det er viktig at den fortelles.

Nationen har fått reaksjoner fra leserne på at vi har viet saken for stor oppmerksomhet, og at vi har publisert for mange av Mattilsynets bilder fra inspeksjoner som viser dyr som lider. Enkelte føler at Nationen bidrar til å svartmale situasjonen i svinenæringen, og at avisen har en for tabloid og sensasjonspreget tilnærming til saken.

I dag og i morgen inviterer Nationen, sammen med våre kolleger i Bondevennen, til to debattmøter i Rogaland. På Klepp, i kveld, skal vi diskutere pelsdyrforbudet. I Bryne i morgen vil temaet være dyrevelferd. På sistnevnte møte antar jeg at medias dekning av saken generelt, og Nationens journalistikk spesielt, kan bli gjenstand for diskusjon. Det må vi tåle.

Det er ikke første gang lesere reagerer på Nationen omtaler saker av negativ valør for norsk landbruk. Vår dekning i 2014/2015 av antibiotikaresistente bakterier i kylling, samt bruken av det antibiotikalignende stoffet narasin i kyllingfôret, møtte massiv kritikk. Vi hørte landbrukstopper hevde at Nationens dekning av kyllingsaken hadde kostet næringen 200 millioner kroner som følge av svikende etterspørsel i markedet.

Det var ikke Nationens dekning av kyllingsaken som førte til at kyllingsalget stupte. Det var de antibiotikaresistente bakteriene som gjorde at forbrukerne snudde ryggen til kyllingen. Da næringen fikk bakteriesituasjonen under kontroll og faset ut narasin som fôrtilsetning, snudde den negative trenden. Kyllingsalget økte ikke fordi Nationen sluttet å skrive om kylling, men fordi næringen tok ansvar og gjenreiste tilliten til produktet.

Nå er det svinenæringen som er i hardt vær. En inspeksjonskampanje i Rogaland har avdekket uakseptabelt dyrehold i et omfang næringen ikke kan være bekjent med. Det er naturlig at Nationen følger denne saken tett.

Landbrukets betydning er kraftig underkjent i den norske samfunnsdebatten. Nationen jobber hver eneste dag for å sette landbrukets perspektiver på dagsorden. Men skal Nationen ha slagkraft og troverdighet i nyhetsbildet, må avisen følge næringen i både gode og onde dager.

Derfor må vi sette søkelyset på dyrevelferden i svinenæringen. Derfor må vi publisere bildene som viser situasjonen i bingene. Det er om mulig enda viktigere i dag enn tidligere. Dyrevernsorganisasjoner har fått innpass i dagligvarekjedene, og øver sterk påvirkning på beslutninger som å fase ut egg fra burhøns og til å gjøre betydelige endringer i kyllingproduksjonen. Vi ser også at forbrukerne blir stadig mer opptatt av hvordan maten de spiser har blitt framskaffet.

Jeg vil understreke at Nationen ikke har kommersielle interesser i å publisere bilder av dyr som lider. Vi selger ikke flere aviser av å vise bilder som byr folk imot å se. Men bildene er viktig dokumentasjon. De viser virkeligheten på måter som vanskelig kan beskrives med ord. Samtidig skal vi ha et bevisst forhold til hvordan og når disse bildene brukes.

Dyrevelferden i landbruket må tas på dypeste alvor. Pelsdyrnæringen kan være avviklet innen få år. Det er en næring som har stått i hovedfokus for dyrevernsorganisasjonene. Så snart dette slaget er over, vil frontlinjene flyttes til husdyrproduksjonene. I en slik situasjon ville det vært en svært uklok strategi å feie kritikkverdige forhold i norsk landbruk under teppet.

Likevel, Nationens posisjon som ledende nyhetsorgan for norsk matproduksjon forplikter. Det er ikke nok å omtale dyrevelferdsbruddene i svinenæringen og vise ekle bilder. Nationen må sørge for at hele bildet kommer fram. Som at norske svin er MRSA-fri. Som at antibiotikabruken i næringen er svært lav. Poenget er at den norske svinenæringen har de beste forutsetningene til å drive verdens beste produksjon av svin. Da må dyrene ha det bra.

Noen ganger er norsk landbruk et sørgelig kapittel.

Oppsummert

Dyrevelferd

1 Mange har reagert på Nationens dekning av alvorlige brudd på dyrevelferd.

Ansvar

2 Skal man oppnå nødvendige forbedringer i dyrevelferden i norsk landbruk, er det viktig å dokumentere overtrampene.

Hele bildet

3 Samtidig må det ledende nyhetsorganet for norsk matproduksjon sørge for at hele bildet kommer fram. Det forplikter.

Annonse

Det er klart at det ikke bare er norsk landbruksnæring som har forbedringsmuligheter. Også Nationen kan bli bedre. Da avisen evaluerte dekningen av kyllingsaken i 2014/2015, ble det identifisert flere læringspunkter. Blant annet at det ikke er nok å vurdere de enkelte sakene, vi må også ta hensyn til den samlede effekten av vår dekning.

Dyrevelferdsbrudd skaper store overskrifter også i andre medier. Vårt mål er at Nationen skal ha den beste dekningen.

Gartnerhallens nye administrerende direktør, Elisabeth Morthen, tar kritikkene i rapporten på alvor.

– Vi er i gang med å forbedre våre systemer og internkontrollen, sier hun til Nationen.

Gartnerhallen mottok rapporten for noen dager siden, og er opptatt av å gjøre den offentlig for medlemmene sine. De vil følge anbefalingene fra advokatfirmaet.

– Styret mener det er grunnlag for å saksøke revisorfirmaet, når Wiersholm er så klar i sin anbefaling.

Gartnerhallen vil inndrive omkring 15 millioner kroner fra de tiltalte i saken, resten av tapet etter underslaget på 49 millioner kroner vil Gartnerhallen forsøke å inndrive gjennom søksmålet mot KPMG.

Arbeidsdokumentene til KPMG er en del av bevismaterialet i saken. Når vi får innsyn i disse dokumentene, vil vi ha grunnlag for å vurdere videre prosess, opplyser Morthen.

Gartnerhallen avsluttet tidligere i mars saken der bonden og regnskapssjefen var involvert. Morthen sier de er klare for en ny runde i retten.

– Vi har bevisst valgt å gå til søksmål etter de klare anbefalingene vi har fått fra Wiersholm, sier hun.

Neste artikkel

Veterinærvakta risikerer å kjøre i timevis: – Vi balanserer på stupet