Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Verdien av norsk landbruk

Norsk landbruk skaper verdier langt utover egen næring. Hvorfor blir det ikke verdsatt av politikerne?

Frustrasjon: Norsk landbruk var tirsdag samlet på konferansen Mat og Landbruk i Oslo. Skuffelsen over den nye regjeringsplattformen var til å ta og føle på. Foto: Siri Juell Rasmussen
Frustrasjon: Norsk landbruk var tirsdag samlet på konferansen Mat og Landbruk i Oslo. Skuffelsen over den nye regjeringsplattformen var til å ta og føle på. Foto: Siri Juell Rasmussen

Tirsdag holdt Norsk Landbrukssamvirke sitt årlige stormøte Mat og Landbruk på Ullevaal stadion i Oslo. Hit kommer det som kan krype og gå av organisasjoner i og rundt landbruket, til faglig påfyll, til utveksling av ideer og ikke minst til å mingle.

I anledning konferansen har Landbrukssamvirket fått utarbeidet en ringvirkningsanalyse, en beregning av den samlede effekten samvirket har for sysselsetting og verdiskaping i dette landet. Det store poenget er at norsk landbruk skaper arbeid og verdier for langt flere enn dem som tilhører bransjen.

Analysen viser at det er over 9000 årsverk i den bondeeide matindustrien, det skapes verdier for 9 milliarder kroner. Dette er den direkte effekten av virksomhetene i Tine, Nortura, Honningcentralen, Geno, Norsvin, Hoff, Gartnerhallen og Felleskjøpet Rogaland Agder.

Dette gir i seg selv betydelige bidrag til det norske samfunnet. Alle som har sett ringer i vann, vet at effekten brer seg videre. De indirekte effektene av landbrukssamvirkets drift skaper verdier for leverandører, underleverandører og bønder som leverer råvårene. Den indirekte verdiskapningen er beregnet å utgjøre over 20 milliarder kroner og generere 35.000 årsverk. De indirekte effektene er langt større enn de direkte.

Men ringene stopper ikke der. De ansatte i samvirkeselskapene er også forbrukere. Den såkalte konsumvirkningen av varer og tjenester disse ansatte kjøper, er beregnet å understøtte 11.000 årsverk og bidrar til en verdiskapning på nesten 10 milliarder kroner.

Summerer man alt dette, både de direkte og indirekte effektene, samt konsumvirkningen, bidrar landbrukssamvirkets virksomhet til 55.0000 årsverk og en verdiskaping på 40 milliarder kroner.

Dette er selvsagt en regneøvelse gjort ved et skrivebord, med de forbehold det utløser. Likevel sier tallene noe om hva matproduksjonen gjør for det norske samfunnet. Dette er en verdikjede som holder liv i utallige lokalsamfunn over hele landet. Husk også at landbrukssamvirket bare utgjør om lag 30 prosent av den totale mat- og drikkeindustrien i Norge. Her er det bare å gange opp, og reflektere over hvor viktig denne næringen er for landet.

I tillegg kommer de verdiene som ikke så lett lar seg måle. Hva er verdien av kulturlandskapet? Hva er verdien av den norske identiteten? Eller for mattryggheten?

Det er uforståelig at regjeringen ser ut til å ha glemt Norges største fastlandsnæring.

Oppsummert

Store verdier

1 Norsk landbruk og matindustri skaper verdier og arbeids­plasser over hele landet.

Glemt

2 Regjeringen vil omstille økonomien, skape ny vekst og flere jobber, men glemmer helt landets største fastlandsindustri.

Utdatert

3 Næringen må dessverre føre oppholdende strid mot politikere drevet av ideologi og utdaterte oppfatninger om land­bruket.

Annonse

Hvorfor løftes ikke disse perspektivene opp i samfunnsdebatten? Når landbrukspolitikk blir diskutert, settes søkelyset på de 14 milliarder kronene som brukes over jordbruksavtalen, og som ifølge myten går i lomma på bøndene.

Overføringene går ikke først og fremst til 40.000 bønder, de stimulerer til en verdikjede som genererer verdiskaping og sysselsetting over hele landet. Og som gir forbrukerne verdens tryggeste mat.

Den påtroppende regjeringen har sagt at hovedutfordringen er å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og å sikre flere bein å stå på. Det er klokt, vi vet at oljeepoken er på hell.

Da er det uforståelig at regjeringen ser ut til å ha glemt Norges største fastlandsnæring. Den største landbrukspolitiske satsingen er å bruke milliarder av kroner på å avvikle en lønnsom, eksportrettet og bærekraftig produksjon – pelsdyrnæringen.

Når det gjelder matindustrien, ønsker regjeringen mer konkurranse nasjonalt samtidig som den vil bygge ned tollvernet mot utlandet. I en tid der hovedprioriteten er å skape jobber, vil regjeringen skvise en næring som per i dag bidrar til langt over 100.000 arbeidsplasser over hele landet. Skuffelsen var til å ta og føle på blant deltakerne på Mat og Landbruk.

Tenk om regjeringen hadde satset på næringen, og bidratt til å utvikle den til å ta en enda større del av det grønne skiftet alle politikere er så opptatt av. Norsk landbruk og næringsmiddelindustri kunne stått i front i omstillingen regjeringen etterlyser. I stedet må næringen fortsatt føre oppholdende strid mot politikere drevet av ideologi og utdaterte forestillinger om landbruket.

Politikerne må våkne. Uten mat og drikke duger landet ikke.

Neste artikkel

– Vi håper alltid at det skal gå bra