Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uår og muligheter

Når året slår feil, må dyr slaktes og nye tanker tenkes.

Sårbart: Jo mindre vi bruker utmarka, jo dårligere tåler vi tørke. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det har skjedd før, det som nå skjer i Sør-Norge og Trøndelag. "Åkeren aldeles forbrent" skrev min salig oldefar i sin almanakk. Det var september 1904.

Varmsommeren i 1930 reiste oldefar gjennom brune åkerlandskap i Stjørdal og Strinda til olsokjubileum i Nidaros. Olav den hellige skal ha reist en nedtrampet åker før slaget på Stiklestad. 900 år senere ville han slitt med å finne en åker å reise.

I år blir det dårlig avling både i nord og sør. I Bardu er det fortsatt tele i jorda, melder en lokalkjent kollega. På åkrene ved Østfoldbanen i juni så jeg rett ned i sprekkene i jorda, mellom glisne rader av havre. Det lignet på det helvetet jeg var på vei til Tons of Rock-festivalen i Halden for å høre mer om.

I Trondheimen er det vanligvis nedbør som gir uår, slik det er i nord i år. Når Vårherre synes vi ikke plages nok med den til enhver tid sittende regjering og rovdyrforvaltning, sender han en forræderisk fin vår egnet til optimisme, fulgt av tre ukers malabarisk duskregn i juni. Gjerne med en snølump oppe i lia ved sankthans, noe som forklarer hvorfor trøndere aldri har drevet med sankthansfeiring annet enn innendørs rundt vedovnen.

I år har jeg sittet i steksol og sett på åkeren og tenkt at det er mye morsommere å se åker dø av varme enn av væte. Mager trøst er trøst det også.

I 1904 var jernbanen og pengeøkonomien kommet så langt at det ikke ble hungersnød i nabolaget mitt. Men det ble stramt. I år får alle juleribbe og daglig brød, uansett hvor dårlig avlingen blir. Men selvforsyningsgraden vil gå ned. Det gir grunn til refleksjon. Det kunne vært mye verre.

Som i Irland i 1845. Et fattig land med nokså plantebasert kosthold - les poteter. Potetpesten, i form av tørråtesopp, sultet ihjel en million irer på fire år, og sendte ytterligere en million til USA som sultflyktninger.

Slik går det når folk i tempererte strøk ikke har tilgang til å holde og spise dyr. Et fjøs med et par melkekyr, en liten saueflokk og kanskje en gris er både et beredskapslager av proteiner og fett, og en karbohydratfabrikk. Norsk landbruk er et beredskapslager av kjøtt, som kan spises i dårlige år og bygges opp igjen i gode.

Annonse

Norsk landbruk er et beredskapslager av kjøtt, som kan spises i dårlige år og bygges opp igjen i gode.

Det er det som vil skje nå. Bøndene teller sine hvite rundballer og røde kyr, og finner ut at de har for mange av de sistnevnte, fordi de har for få av de førstnevnte.

Slakteriene får inn flere dyr, og storfeslakt legges på reguleringslager for vinteren. Matfabrikkene i fjøset blir selv til mat, fordi det ikke er ressurser til å drifte dem. En grønnsak-åker kan ikke slaktes og spises. Om årets avling tørker vekk, har plantemat-landbruket ingenting å bidra med når handlenettene blir lange og jula setter inn. Det er de dyreholdende bøndene som redder selvforsyningen - og jula - med ribbefett og biff.

Uår minner oss også om at driftsmåten gjør oss sårbare. For 100 år siden beitet alle dyr maten sin ute fra mai til september. Intet uår blir så ille at ku, sau og geit ikke finner mat i utmarka.

Men vi kan ikke. I dag melker kua 10.000 liter i året, og må ha førsteklasses energirikt fôr for å klare det. Da kan hun ikke bruke halve året i utmarka. Hun må stå i eller ved fjøset. Beiteandelen i fôret går ned, ergo blir næringen mer sårbar for uår.

Oppsummert

Intet nytt

1 Avlingene svir bort i sør og regner bort i nord. Det blir uår. Igjen.

Lurt med dyrehold

2 Uten dyr i fjøset er veien fra uår til matmangel kort. Brent kålåker kan ikke spises.

Sårbar drift

3 Utmarka demper effekten av uår. Synd vi slutter å bruke den.

Når krybba er tom, bites hestene og kyrne. Landbruksdirektoratet ringes ned av bønder som vil importere høy. Men importørene som sitter på importkvoten, holder igjen for å betjene faste kunder, ofte hesteeiere.

Norsk Hestesenter anslår at tre av fire hester brukes til hobby og rekreasjon. Selv de som mener at hest er best som pålegg, vet at landets 125.000 hovdyr er en ualminnelig lite effektiv måte å produsere mat på. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale vurderer ikke overraskende å øke tollfrikvoten.

På sosiale medier utveksles nå priser for rundballer og avtaler om kjøp av halmen fra de åkrene som ikke er utbrent. Ungdyr som bruker å stå inne eller på innmarksbeite, slippes nå i utmarka. Slik kan grastustene rundt fjøset spares til vinteren.

Hjemme på bruket går det bra, noen dagers regn har reddet året. Ennå er det så tørt at det ikke finnes sopp i åkeren. Så får det heller være at det går ut over elgjakta. Elgen spiser og vokser nemlig aller best i en skikkelig trøndersk regnsommer.

Neste artikkel

En bit overgrep i lomma