Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trender, Tine og tullball

På glasset skal trendsettere kjennes. Sunt bondevett er ut når veganerne skal redde verden.

Helsegunstig: Bra å ikke spise vegansk til hverdags, ifølge Statens råd for ernæring. Foto: Shutterstock

Kidsa i dag har det ikke lett.

Opplysningskontoret for meieriprodukter retter seg mot barn gang på gang, sier veganer, blogger og MDG-er Lars Kjelkenes Giæver til framtida.no. Melkeindustrien driver aggressiv, ulovlig markedsføring mot barn, mener han.

Hva er problemet? En fersk youtube-film fra melk.no, som tar for seg detox, slankepress og trenddietter. Filmen avsluttes med å kommunisere at "Vanlig mat er bra nok. Snakk med barna dine om mat, før internett gjør det.»

Det skal litt quinoa til å lese denne videoen som aggressiv og rettet mot barn. Men når reklamen i tillegg forteller at vanlig mat er bra nok, er mandelmelk-begeret fullt i øko-andelsgartneriet på Grünerløkka.

Når reklamen forteller at vanlig mat er bra nok, er mandelmelk-begeret fullt i øko-andelsgartneriet på Grünerløkka.

Lars Giæver opprøres over at Tine deler ut sjokomelk til barna. Han blir provosert over å se at brusautomatene byttes ut med melkeautomater på landets ungdomsskoler. Helst burde barna få tilbud om gratis vann i stedet, mener han. Ja, tenk om det fantes innlagt vann på skolene her i landet.

Når Tine siterer helsemyndighetenes kostholdsråd, plukker de bare ut de delene som tjener dem selv, mener Giæver. Så la oss se på hele melkerådet.

Det sjuende offisielle kostråd fra Helsedirektoratet lyder i - sin helhet - slik: "La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Melk og ost er en del av hverdagsmaten for mange. Det er bra. Husk at det er lurt å velge de magre meieriproduktene til hverdags."

Dette rådet, som altså sier at det er bra å ikke spise vegansk til hverdags, er ikke å finne noe sted på Veggispreik. Det er nok bevisst. Så lenge man ikke omtaler offisielle kostholdsråd i det hele tatt, kan man jo ikke bli beskyldt verken for selektiv sitering eller faglig etterrettelighet.

Oppsummert

Stein i drivhus

1 Veganere mener Tine pusher egne interesser. På seg selv kjenner man andre.

Fag mot blogger-synsing

2 Fagmyndighetene anbefaler melkeprodukter i hverdagen. På internett får du tips om denne sesongens diller.

Dyr en klamp om foten

3 For storkapital og veganere er labmat en e-stinn drøm. Natur og kultur har ingen plass i det dyrefrie Utopia.

Annonse

Giæver har ett poeng: Det er ikke veldig tydelig hvem som står bak "Opplysningskontoret for meieriprodukter." Fronten på nettsiden melk.no inneholder ord som "meierileksikon" og "statistikk", og lover å gi "merkenøytral informasjon".

Direktør Ida Berg Hauge mener de fleste likevel enkelt skjønner at opplysningskontoret ikke er nøytralt.

Vel. På fronten til melk.no finnes ingen "om oss". Først ved å klikke på "kontakt oss" kommer du til til en undermeny der du kan velge "om oss". Det leder til en lang tekst der det helt i bunnen står hvem som betaler for moroa (melkebøndene) og hvem som eier den (industrien).

Men alt dette, og enhver melkereklame, står enhver fritt å påtale til forbrukermyndighetene eller til Matbransjens faglige utvalg. Sistnevnte skal passe på at næringsmidler ikke pushes på barn.

I fjor ble Orkla, Mondelez og Ringnes felt for ulovlig barnereklame. I samme utvalgsmøte var også Tine innklaget. Men Tine ble frikjent. Utvalget har behandlet fem klager mot meieriprodukter siden 2013. Samtlige er frikjent.

Når man som veganer mener å være den nye småskala øko-vinen, er det selvsagt kjipt at noen peker på at det er kjendiser, bloggere og internasjonal storindustri som står i bresjen for det dyreholdsfrie Utopia.

Les svaret fra Lars Giæver her.

Veganismen er den nye motedietten, skriver franske Le Point. Elle, hvis modeller ser ut som de drømmer om biff, skriver at «god mat uten dyr har aldri vært så moteriktig».

Er kampen mot dyreprodukter en ny episode i klassekampen, spør Benoît Bréville, journalist i franske Le Monde. Han peker på at dyr som må huses, fôres og pleies er et hinder for industrialisert matproduksjon, og at dyreerstatningsindustrien tiltrekker seg investorer og gründerskap.

Impossible Foods, finansiert av Google, selger labsoya som om det var kjøtt (det er jo ganske riktig umulig) og forsøker å dyrke biff fra stamceller. Pelsnudistene i PETA gnir seg i henda. Snart kan dyrevernets kjendiser klappe den frigjorte, beitende pensjonistkua Brigitte i en bypark, mens de spiser E-stoff-stinn soyamos fra storkapitalen i en vidunderlig ny verden. Se bildene i Se og Hør!

Jordens fattige får nok både klappe, melke og slakte kua si i fred. Storkapitalen skal ha avkastning på labrottene sine, enten de er ekte eller fake meat. Det blir for dyrt for "somewheres". Den er for "anywheres", oss som har råd til å posere med chilensk avocadosandwich på flyet til Barcelona.

Motediller, velstandsbobler og flyruter tar slutt, men ikke naturlovene. Melk vil stadig renne nedover i spiserøret. Genene våre vil stadig være melkedrikker- og kjøttspisergener. Skål!

Neste artikkel

Vi må lage flere barn