Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trege trær, raske tiltak

Nå skal norsk gran forbys på Vestlandet. Forbudet kommer 1000 år for sent.

Gammel: Pollenprøver indikerer at grana kom til Voss for 1000 år siden. Foto: Bjarne B. Aase
Gammel: Pollenprøver indikerer at grana kom til Voss for 1000 år siden. Foto: Bjarne B. Aase

Jeg går ofte i trøndersk myr. I tørrvær er den greit farbar, i regnværsperioder et tregtflytende vassdrag. Du kan aldri gå på den samme myra to ganger, kan man si.

Myr legger nemlig på seg omtrent en milimeter i året. Grav deg to meter ned i myra på Roltdalen, og du finner myr, trerester og en og annen blesterovn fra rundt Kristi fødsel. Da eksporterte Trøndelag jern helt til Romerriket.

Jernet ble utvunnet i kullvarmen fra furu. To meter under føttene våre ligger en verden kjemisk fri for gran. Den skulle ikke dukke opp i Trøndelag før mange hundre år senere, spredt inn fra Jemtland. I Tydal sprer grana seg ennå. Problematisk? Neida. Granskog vernes rund baut i Trøndelag. Innvandreren er velkommen. Vi lot oss kolonisere.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har andre planer. Til NRK Nordland sier han at «den norske grana kan ikke i framtida plantes nord for Saltfjellet eller på Vestlandet.» Grana er en fremmed art i vest, slik WWF-leder Nina Jensen sa i 2012. Det går mot genetisk rensing i granskogen i Luster og Fjaler. Det kan bli bygd en mur på Bolstadøyri, for å hindre grana i å spre seg fra Voss til Vaksdal. Donald Trump ville ha nikket. Kanskje Elvestuen kan få skogeierandelslaget Vestskog til å betale for muren?

For den som er interessert i kunnskap og denslags, kan det noteres at på Voss har grana forekommet naturlig i 1000 år. Da skogreisningen startet på Vestlandet etter krigen, fantes det allerede 50.000 dekar naturlig granskog i de fire vestlandsfylkene, fordelt på 34 av dagens vestlandskommuner. Det viser en litteraturgjennomgang gjort av skogforsker Bernt-Håvard Øyen.

Vanlig gran må oppfattes som en spontan art i hele Norge. Den er vanlig utbredt i alle fylker, konkluderer Øyen.

Som i Nordland. Nasjonalparkstyret i Midtre Nordland har brukt 1,2 millioner kroner på å fjerne plantet gran i indre Salten. Verneområdenes opprinnelige egenart skal bevares, heter det, uten at det tidfestes på hvilket tidspunkt det opprinnelige Salten fantes.

– Plantet gran er et fremmedelement i vernet natur. Den utgjør en trussel mot egenarten, og den hindrer naturlig utvikling, sier naturforvalter Inge Ingvaldsen. Utvikling? Skulle ikke egenarten bevares?

Bernt-Håvard Øyen peker på at etterkrigstidens granplantefelt kan oppfattes som fremmedartet:

«Det er greit å sprenge et fjell og dumpe restene i Førdefjorden. Men gran ved fjorden? Nei, isj!»

Oppsummert

Historieløst

1 Miljøministeren varsler stopp i planting av norsk gran i områder hvor norsk gran har vokst i 1000 år.

Konservatisme

2 Estetisk motvilje mot plantefelt motiverer noen til å prøve å fremmedgjøre grana i vest og nord.

Stopper ikke vinden

3 Grana vil spre seg videre på Vestlandet. Et planteforbud blir et slag i luften.

Annonse

– At verdien av slike «nye» landskap av noen miljøer ønskes devaluert, kan være en underliggende motivasjon for å forsøke å fremmedgjøre gran.

– Det autentiske landskapet finnes ikke, sier Tor Myking, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Han påpeker hvordan dagens skoger er resultatet av villet nasjonal politikk, ikke naturlig utvikling.

Miljøforvaltningen har iallfall utviklet egenart. På Vestlandet er den svært opptatt av å verne kystlyngheiene, et brannherjet maltraktert naturtype, et ekstremt kulturlandskap skapt av næringsinteresser. Akkurat som granplantefeltene. Men den ene sjeldne kulturlandskapstypen skal utryddes, den andre skal bevares.

Den kan bare glemme å finne et fristed ved de norske fjordene. Ola Elvestuen vil rense Vestlandet tilbake til bjerkehvit og fururank status. Det er greit å sprenge et fjell og dumpe restene i Førdefjorden. Men gran ved fjorden? Nei, isj!

Grana vil spre seg i vest og i nord, uansett om Ola Elvestuen klarer å forby planting. I Sør-Sverige er det omvendt. Her er grana ønsket, men truet av fortrengning fra løvtrær. Begge prosesser aksellereres av klimaendringene.

Men fortsatt tar det mange, mange tiår for grana å kolonisere en li. Med plantespett tar det en uke. Vi som lever mot neste lønningsdato eller neste valg, og ser vår barndoms dal med nostalgiske øyne, sliter med å forstå dynamikk i naturen, enten det går sent eller raskt.

Det gjør tegneseriefiguren Obelix også. Han blir ikke imponert når trollmannen Mirakulix får et eiketre til å vokse fra nøtt til giganttre på et poff. Obelix har aldri sett et tre vokse, så hvordan kan han vite at dette var spesielt raskt?

Neste artikkel

Koronatiltak: Tilskudd på 1,30 kroner per skogplante