Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stopp netthets av kvinner

Tonje Brenna ytret seg kritisk til at bilder av barnehagebarn retusjeres. Mer skulle ikke til for å vekke nettrollene. Hatmeldingene er i ferd med å skremme henne ut av politikken.

Brenna er en kjent politiker, gruppeleder i Akershus Arbeiderparti. Hun var blant ungdommene som overlevde Utøya. Hun, som mange andre overlevende, har opplevd trusler etter terroraksjonen i 2011. Hun har fått høre at han (Breivik) burde hatt tatt henne også. Noen dager etter 22. juli tok en rasende mann tak i henne, løftet henne opp og påsto at det var hennes skyld at barna ble drept på Utøya, fordi hun ikke hadde våpen der.

Etter at Brenna og andre overlevende fortalte om disse truslene i A-magasinet i sommer, mottok hun mye av det hun selv omtaler som «gørr». Likevel, verken opplevelsene på Utøya eller det som skjedde etterpå har hindret henne i å engasjere seg i politikken. Senest så vi henne i NRKs «Debatten», i en frisk ordveksling om regionreformen.

Nå teller hun imidlertid på knappene. Hun er ikke lenger sikker på om det er verdt å drive med politikk. Det som har fått det til å tippe over for Brenna, var en tilsynelatende uskyldig protest mot at foreldre tilbys retusjerte bilder av barnehagebarn.

«Skal vi virkelig uttrykke ovenfor de aller yngste ungene våre at utseendet deres må fikses på når i tar bilder av dem? Ærlig talt, hva er dette for noe!?», spurte hun i et innlegg på Facebook.

Da rant det over for mange. Hatmeldingene strømmet inn. Brenna har slettet over 300 meldinger fra Facebook-siden sin. «Jeg får høre at jeg er uegnet som mor, at jeg ikke fortjener å ha barn, at jeg er ei fitte, et undermenneske, at jeg har krenket mennesker, slått folk konkurs og bedrevet maktmisbruk», fortalte hun til Aftenposten.

Sosiale medier, all hetsen, all sjikanen, er blitt et demokratisk problem.

Hun beskriver hatet som rødglødende. Og at hun vurderer å slutte med politikk. Når det skrives så mye negativt om henne, påfører det også folk hun er glad i smerte, påpeker hun.

Annonse

Sosiale medier, all hetsen, all sjikanen, er blitt et demokratisk problem. En undersøkelse Amnesty har gjennomført blant norske kvinnelige politikere, viser at sju av ti kvinnelige rikspolitikere sier hets har gjort dem mer forsiktige. En av tre har sluttet å ytre meningene sine på nettet.

At kvinnelige politikere enten gir opp, tier eller tilpasser budskapet sitt for ikke å utsette seg for hets, trusler og hat, påkaller handling. I straffeloven slås det fast at det ikke er lov å komme med hatefulle ytringer på grunn av en persons etnisitet, religion, seksuelle orientering eller nedsatte funksjonsevne. Amnesty krever at loven utvides til også å gjelde kjønn.

En slik utvidelse er nødvendig. Det er sikkert noen som vil mene at det er å innskrenke ytringsfriheten. Det kan ikke være riktig. Tvert om, det er når kvinner begrenser seg eller avstår fra å delta i samfunnsdebatten at ytringsfriheten trues. Jeg har en datter på 12 år. Tanken på at hennes ytringsmuligheter skal være begrenset på grunn av hennes kjønn er utålelig.

Regjeringen har sendt et forslag på høring som nettopp handler om å sikre at kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet får et rettslig vern mot diskriminering. Eksempelet med Brenna, Amnestys undersøkelse og de utallige historiene om kvinner som blir krenket og truet på det groveste, tilsier at tiden er moden for å sette inn kraftige tiltak.

VGs kommentator Astrid Meland skriver at Facebook er litt som sigaretter. Hadde visst hvor ille det var, ville vi ikke tillatt det. Hun viser til forfatter og teknolog Jaron Laniers nye bok «Ti argumenter for å slette din sosiale media-konto straks», der han skriver av sosiale medier får fram drittsekken i oss. Han mener sosiale mediers forretningsmodell rett og slett er å engasjere folk på en måte som bryter ned samfunnet.

Jeg tror ikke det er mulig å skru av Facebook eller andre sosiale medier. De har kommet for å bli. Selv finner jeg mye interessant informasjon i sosiale medier, og bruker dem også aktivt for å spre informasjon. Det er også en side av saken.

Jeg er likevel ikke i tvil om at sosiale medier bidrar til å undergrave en sunn offentlig samtale. Gørra flyter over, særlig på tema som «trigger» trollskapen. Det er for eksempel vanskelig å finne en konstruktiv diskusjon om innvandring på sosiale medier.

I tillegg til et skjerpet lovverk mot hatefulle ytringer, må sosiale medier også på timeplanen i skolene. Hvis vi er enige om at falske nyheter og netthets er en trussel mot demokratiet, må undervisning i både kildekritikk og nettvett prioriteres høyere.

Neste artikkel

MDG: – Det er et svik mot de unge. Det er et svik mot klimaet