Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik kan Norge vinne Brexit

Når britene forlater EU, må deler av makt- og handelskabalen legges på nytt. Det er ikke uten faremomenter, men med litt flaks Norge faktisk vinne på det.

Tar gjerne rattet: Får Storbritannias avgåtte utenriksminister Boris Johnson viljen sin, i alle fall som han uttrykker den nå (han har tidligere blant annet gitt uttrykk for å være skap-EU-tilhenger og siden støttet en mild brexit), blir bruddet med EU totalt. Foto: Czarek Sokolowski / AP / NTB Scanpix

Før helga la britenes brexit-minister Dominic Raab fram enda flere dokumenter som viser regjeringens planer for en så kalt "ingen avtale"-brexit. Det er nedslående lesning på mange måter. Sant å si er det ikke overraskende om også en del tidligere brexit-tilhengere tenker at det kanskje kan være det samme med hele brexit. Dersom sluttresultatet blir så gæli som Raab - som selv er ihuga EU-motstander - beskriver.

Men det blir nok mest sannsynlig en eller annen form for brexit uansett. Men hva betyr det for Norge? Betyr det faktisk en ny runde finanskrise, er det ikke bra. Men snakket om "muligheter" for Norge etter en så omfattende rokkering av maktbalansen i nabolandene er ikke tomt. Her er noen slike muligheter.

Oppsummert

Mulig

1 Det snakkes en del om at Norge har "muligheter" etter brexit.

Vanskelig

2 Hva disse mulighetene er, er ofte så langt oppe i lufta at det er vanskelig å få øye på for vanlige folk.

Antakelig

3 Dette er et forsøk på å definere noen av disse mulige mulighetene.

Mer handel med britene: I dag er handel mellom Norge og Storbritannia regulert av EØS-avtalen og tilliggende avtaleverk. Avhengig av nøyaktig hvordan Storbritannia forlater EU, kan flere ulike scenarier inntreffe. Det britene kaller "The Norway Option", som i praksis er å bli med i EØS eller å inngå et EØS-aktig forhold til EU, virker fortsatt relativt usannsynlig. Men fra et handelsperspektiv er det fortsatt ikke helt usannsynlig at britene forblir i det indre marked på et eller annet vis. I så fall kan det hende at handelen med Norge fortsetter som i dag.

Men. Det er heller ikke usannsynlig at britene enten bryter tvert med EU eller finner en samarbeidsform som åpner for at de blir nødt til å forhandle en egen, ny handelsavtale med Norge. Konsekvensene kan potensielt bli betydningsfulle for norsk fisk, tømmer, mineraler og ikke minst olje og gass.

Mer handel med EU: Norge har et prisnivå som gjør at vi sjelden kan konkurrere med varer fra lavprisland. Men det finnes noen unntak, og for noen av disse unntakene er Storbritannia faktisk en viktig konkurrent. Ikke minst gjelder det oppdrettslaks, hvor skottene utnytter sine egne fjorder til å gjøre det samme som skjer i Norge. Hvis forhandlingene mellom EU og Storbritannia ender i brudd, stiger tollnivået på skotsk laks til EU kraftig over natta. Det vil i så fall innebære at konkurranseevnen til den norske laksen på EU-markedet stiger kraftig.

Det er imidlertid grunn til å advare om at det også kan bety at skottene dumper prisene på eksport til resten av verden i et forsøk på å unngå at laksen råtner på lager.

Annonse

Ny maktbalanse på havet: Dette er ikke nødvendigvis en god ting for norske fiskeriinteresser. Skotske og engelske fiskere - de få som er igjen - var blant de ivrigste Brexit-tilhengerne. Det er fordi de så for seg at britene vil kaste EU ut fra sine farvann og innta en mer aggressiv linje overfor øvrige naboer i kvoteforhandlinger.

Samtidig ser fiskere fra andre EU-land av åpenbare grunner ikke lyst på å gi fra seg retten til å fiske i Nordsjøen. Og gjennom spesielt Danmark har EU fortsatt stor kystlinje mot dette havområdet. Derfor risikerer vi at kvoteforhandlingene på ny blir like kompliserte og hardhendte som på 1970-tallet. Minst.

Hvis det finnes en grunn til optimisme akkurat her, er det at forskyvninger i maktbalansen kan skape et rom Norge kan utnytte. Vi kan innta rollen som mekler, stå sammen med utenforlandene mot EU, eller tvert imot bruke posisjonen som "snilleste gutt i EØS-klassen" til å gjøre felles sak med EU mot Storbritannia.

Forskyvninger i maktbalansen kan skape et rom Norge kan utnytte.

Et mer ydmykt EU: Mange EU-motstandere, og også EU-tilhengere, mente i utgangspunktet at brexit kunne eller burde føre til at EU gikk i seg selv. At organisasjonen vurderte hva slags feilsteg som hadde ført til den fremmedgjøringen som så ut til å gjøre utslaget for britiske velgere.

Det er delte meninger blant EU-motstandere om tanken på "et bedre EU". Noen ser EU-strukturen som så grunnleggende feil at det ikke lar seg gjøre å reparere den. Andre mener EU er greit nok, bare ikke for Norge. Og det er ikke akkurat slik at de første signalene fra EU tyder på at EU-toppene ser noen annen løsning enn full gass i samme retning som før.

Men debatten om EUs fremtid vil uansett bli dypt preget av brexit. Det har potensielt store konsekvenser på hvordan EU opptrer både overfor egne medlemsland og overfor naboland. Som EØS-land vil Norge påvirkes både av innenfor- og utenfordelen av den debatten.

Derfor er vi nødt til å ta del i den. Bølgene etter brexit vil skylle innover oss uansett. Hvis vi kan bidra med gode ideer og håndfaste manøvrer til hvordan EUs forhold til nære naboland kan utvikle seg, og hvordan vårt forhold til Storbritannia kan endres og styrkes i en ny politisk virkelighet, kan Norge komme styrket ut av det ruskeværet.

Neste artikkel

Duket for brutal brexit-innspurt