Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sandberg 1 - Dale 0

Statsrådene for primærnæringene er på banen: Fiskeriminister Per Sandberg står opp for en samlet norsk fiskerinæring. Landbruksminister Jon Georg Dale vil splitte jordbruket. Sandberg 1 - Dale 0. Rødt kort til sjømatgiganten Marine Harvest, kontrollert av norsk-kyprioten John Fredriksen.

Statsråder for primærnæringa: Per Sandberg står opp for felles markedsføring. Jon Georg Dale vil bli kvitt felles markedsføring. Foto: Ned Alley, NTB Scanpix og Siri Juell Rasmussen.
Statsråder for primærnæringa: Per Sandberg står opp for felles markedsføring. Jon Georg Dale vil bli kvitt felles markedsføring. Foto: Ned Alley, NTB Scanpix og Siri Juell Rasmussen.

Dette har hendt: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) står nå opp for spleiselaget Norges sjømatråd. Sjømatrådet sørger for informasjon om, og markedsføring av, norsk fisk. I 2016 betalte norske fiskeeksportører totalt en halv milliard kroner til Sjømatrådet, mens Norge eksporterte sjømat for nær 92 milliarder kroner.

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) gjør det stikk motsatte på sin teig. I jordbruksmeldinga foreslår Dale å fjerne spleiselaget som finansierer informasjon om, og markedsføring av, norske jordbruksprodukter.

Det er Marine Harvest sitt spektakulære framstøt for å utvide EØS-avtalen til egen fordel, som anskueliggjør Sandberg-Dale-paradokset. Selskapet er verdens største innen fiskeoppdrett, har 11.700 ansatte i 24 land og omsatte for 28 milliarder kroner i 2016.

Slik omsetningsavgifta i jordbruket sørger for spleiselaget til opplysningskontorene, så sørger eksportavgifta på fisk for spleisen til sjømatrådet. Marine Harvest sin del av regninga lød på i underkant av 70 millioner kroner i 2016. Eksportavgifta regnes i prosent av eksporten, og utgjør mellom 0,3 og 0,75 prosent - avhengig av hvilke fiskeslag det handler om. Marine Harvest har ikke interesse av å bidra til denne spleisen, mener de, og har gått til EFTAs overvåkingsorgan ESA for å få overnasjonal bukt med ordningen.

Mens landbruksministeren foreslår «At finansieringen av opplysningskontorene over omsetningsavgiften skal opphøre». Det handler om opplysningskontorene for kjøtt, egg, melk, brød og korn. Dale vil altså fjerne bøndenes spleiselag, til fordel for «andre former for markedsføring. Normalt vil aktørene i markedet selv finansiere ulike former for markedsføring som de mener vil styrke produktenes markedsposisjon.», kan vi lese i Stortingsmelding nummer 11, side 114. En sin-egen-lykkes-smed-argumentasjon.

Det landbruksministeren ber Stortinget om å gjøre, har altså Marine Harvest bedt ESA om å gjøre. Stortinget blir for smått og problematisk for et stort selskap som vil gjøre som det vil i verden. Sjømatgiganten prosederer på at avgifta til Norges Sjømatråd utgjør statlige subsidier som er i strid med EØS-avtalen. Selskapet vil bruke eksportavgifta sjøl, til «differensiert markedsføring». Marine Harvest produserer også sjømat på Færøyene, i Skottland, Irland, Canada og Chile. Fordi Sjømatrådet markedsfører norsk fisk, så kan selskapet «ikke leve med at de finansierer markedsføring av direkte konkurrerende produkt i samme marked».

«John Fredriksen og co har gått til EFTA-domstolen for å tvinge ESA til å regulere norsk fisk.»

Oppsummert

Forsvarer felles markedsføring

1 Fiskeriministeren forsvarer eksportavgifta som finansierer Norges Sjømatråd som markedsfører norsk fisk.

Angriper felles markedsføring

2 Landbruksministeren angriper omsetningsavgifta og opplysningskontorene, som markedsfører jordbruksprodukter

Rødt kort

3 Marine Harvest vil ha EFTA-domstolens hjelp til å utvide EØS til å gjelde norsk fiskerinæring. Udemokratisk spill.

Annonse

Argumentasjonen som føres av Marine Harvest, er ikke helt ulik den argumentasjonen for å kvitte seg med spleiselag i offentlig regi som vi finner i jordbruksmeldinga. Men nok om landbruksministeren, han får svare for seg i Stortinget.

Fiskeri ligger utenfor EØS-avtalen, så ESA sa selvsagt blankt nei til å behandle klagen fra Marine Harvest. Dermed gikk selskapet til EFTA-domstolen for å få medhold mot ESA. Jada, John Fredriksen og co har gått til EFTA-domstolen for å få hjelp til å slå EFTAs overvåkingsorgan i hodet, og tvinge ESA til å regulere norsk fisk. EFTA-domstolen skal altså sørge for å utvide EØS til fiskeri, fordi det mener Marine Harvest de vil tjene penger på. Dermed blir det rødt kort for mangel på respekt for demokratiske spilleregler.

Fiskeriministeren og norske myndigheter har naturlig nok det samme standpunktet som ESA, og vil komme med innspill i saken mellom Marine Harvest og ESA. Per Sandberg slår fast at norske myndigheters syn på saken ligger fast: ESA har ikke kompetanse til å prøve statsstøtte-saker i fiskerisektoren. Fiskeri er utenfor EØS. Selvsagt.

Marine Harvests frimodige framferd for å aksle av seg norske regler og sitt bidrag til spleiselaget, gir et eksempel på hvorfor store internasjonale selskaper vil ha omfattende investeringsavtaler, som TTIP, på plass. Investeringsavtaler med egen domstolsordning, der selskapene kan saksøke land som vedtar lover som ikke passer selskapenes kommersielle interesser.

Det er liten grunn til å frykte at EFTA-domstolen vil gå Marine Harvest sitt ærend. Det store spørsmålet er hvorfor Marine Harvest bruker penger på en åpenbart tapt sak.

Neste artikkel

Fjørfelaget om Esa-rapporten: – Ikke nødvendigvis for trangt