Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rovdyrjussens irrganger

Hvis mafiaen stjeler noe som likevel skal deles ut gratis, er det kanskje ikke mafia?

Truet: Død ulv er like død, enten det er staten eller tryslinger som har skutt den. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Rovdyrjussen er komplisert, av flere årsaker. For det første er det ikke et enten- eller. Vi skal ha rovdyr, men ikke ubegrenset. Rovdyrene er fredet, men med unntak.

For det andre skal hensynet til rovdyr avveies mot andre hensyn, som beitebruk og barn på skoleveien. Begge er - enn så lenge - ganske vanlig i distriktene. Det såkalte todelte målet er uttrykk for balanse og kompromiss. Det er også en oppskrift på kaos. Hvordan avveier du et ulvespor i snøen og en tredjeklassing?

For det tredje finnes det flere begreper for hva en bestand er for noe. I biologien (eller i virkeligheten, om man liker denslags) er ulven en levedyktig skandinav uten verken norsk eller svensk pass, som vokser i antall selv med hard beskatning. Men norsk forvaltning teller norske ulver som en bestand, svenskene de svenske. Når lovgiver sier bestand, hva mener hun da? Den virkelige, eller den politiske?

For det fjerde finnes det også internasjonale rettskilder som er akseptert som norsk rett. Bernkonvensjonen begrenser hva vi i Norge ikke kan gjøre mot rovdyrene våre.

For det femte spriker det her også. Den europeiske landskapskonvensjonen krever beskyttelse av kulturlandskap. Slåtte- og beitemark er stinn av rødlistearter, og er (i motsetning til skogen) i sterk tilbakegang, sterkest i rovdyrområdene. Vern av de få, store, bidrar til å true vernet av de mange, små. Hvilken konvensjon - og hvilke rødlistearter - skal ha forrang?

For det sjette er det svært uklart hvor langt slike internasjonale føringer når. Miljøorganisasjoner har flere ganger forsøkt å få Bern-konvensjonens sekretariat til å reagere overfor norsk rovdyruttak. De har aldri lykkes.

Advokat Jørn Mejdell Jakobsen har forsvart mange som har vært tiltalt for miljøkriminalitet de siste årene. En av hans klienter er dømt til fem måneders fengsel for å ha skutt en ulv i Trysil i 2015.

Den skutte ulven hadde et uvanlig tykt fettlag, selv om den angivelig hadde løpt helt fra Finland. Advokaten førte ekspertvitner og forskning som han mener gjør det usannsynlig at ulven skal ha vandret enorme avstander til Trysil. Og: Dersom det ikke kan utelukkes at ulven ikke hørte naturlig hjemme i norsk natur, var det ikke straffbart å skyte den, mener advokaten.

Seks menn ble tiltalt. Samme vinter mente staten at felling av 10 ulver ikke ville true bestanden.

Oppsummert

Gjennomgående uklar

1 Rovdyrjussen splittes av nasjonsgrenser, særinteresser og politisk konfliktskyhet.

Pussig godt hold

2 Kan en ulv løpe fra Finland til Trysil med fettlaget i behold? Utvilsomt, ifølge retten. Forsvarer tviler.

Paradoks

3 En død ulv truer stammen, mens 10 døde ulver ikke gjør det. Dette er ikke stringent juss.

Annonse

– I straffesaker med rovdyr involvert, får ikke rimelig tvil gjennomslag i det hele tatt. Forvaltningen og myndighetenes syn blir ukritisk akseptert. Objektive faktum blir avfeid på en måte jeg ikke opplever i andre typer straffesaker, sier Mejdell Jakobsen til Østlendingen. Han mener tvil må komme tiltalte til gode. Det er det lett å være enig i, i en rettsstat.

Et annet paradoks kom på bordet i den såkalte ulvemafia-saken fra 2014. Seks menn ble tiltalt for å ha søkt å felle en ulv, fordi det ville «true bestandens overlevelse». Samme vinter mente staten at felling av 10 ulver ikke ville true bestandens overlevelse.

– Staten snakker om den sørskandinaviske bestandens overlevelse. Når staten tiltaler andre for å ha skutt ulv, er det den norske bestanden som gjelder, skriver advokat Mejdell Jakobsen.

Det er neppe tvilsomt at staten kan påberope seg kontroll- og forvaltningshensyn som årsak til å straffeforfølge egenskyting av ulv, selv om fellingen isolert sett ikke truer stammen: Hvis selvtekt får et stort omfang, vil det etterhvert true stammen.

Men slikt kan straffes etter naturmangfoldloven. Det er grunn til å spørre: Er det holdbart å bruke lovens strengeste paragraf mot miljøkriminalitet, straffelovens 240? Er det i tråd med allminnelig rettsoppfatning å idømme sju måneders fengsel for felling av en art så robust at staten selv kan skyte titall individer?

Noen av spørsmålene i rovdyrjussen skal besvares av retten i år, når WWFs stevning av ulvejakta skal behandles. Uansett kan lovgiverne på Stortinget spørre seg:Styrker det rettsstaten å bruke straffelovens mafiaparagraf mot folk som vil drepe den samme ulven som staten selv dreper lovlig?

Neste artikkel

Ulven ble sett i beiteprioriterte områder i april – ble felt i november