Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rett, rett langt mot nord

Hva er lokal styring? Hvor langt rekker bruksretten din? Høyesterett er samlet for å avklare hvem som skal styre og tjene på Finnmarks natur.

Har folk i Kirkenes opparbeidet rett til jakt i Alta? Kommentatoren tviler. Foto: Bjarne Riesto.

1. juli 2006 ga staten fra seg 96 prosent av Finnmark. Statskogs grunn i vårt største fylke ble overført til det juridiske nybygget Finnmarkseiendommen (FeFo). Enheten styres fra Lakselv, med et styre på seks: Tre fra reindriften, tre fra fylkeskommunen. Finnmarkinger får utvist teig for å hogge ved i skogen, og har også rett til egg- og dunsanking, jakt, stangfiske og multer.

Nå knaker det i bygget. Nesseby bygdelag vil selv styre 470 km2, rundt en firedel av kommunen. I januar i fjor avgjorde Utmarksdomstolen for Finnmark at det er de fastboende i Nesseby som "har alene rett til å forvalte bruksrettene.... og til å disponere den økonomiske avkastningen av disse..." Unntaket er laksefisket i Bergebyelva, der retten fant at bygdelaget ikke hadde opparbeidet eksklusiv forvaltningsrett. Der skal FeFo fortsatt styre.

FeFo anket. I disse dager er samtlige 19 dommere i Høyesterett samlet til ankebehandling. Klarere kan ikke stridsspørsmåls betydning understrekes i Norge.

Anken var ikke åpenbar. To av seks i FeFo-styret ville akseptere dommen fra Utmarksdomstolen. Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, har jobbet med rettsidentifisering siden lenge før FeFo. Han mener bygdelaget har en god sak, og bistår laget i retten. Det lokale reinbeitedistriktet støtter FeFos anke, mens Norske Samers Riksforbund er enig i dommen. Noen finnmarkinger frykter at dommen skal svekke fellesskapet, andre at den senere vil bli brukt til å hevde samisk eierskap til grunnen.

Partene i retten er enige om at FeFo eier grunnen. De er også enige om at lokalbefolkningen i Nesseby har opparbeidet bruksrettigheter i det aktuelle området gjennom lang og løpende bruk, før statens grunneierskap festet seg.

Staten og Finnmarksloven har ikke brutt ned bygdefolkets sedvanlige styringsrett over utmarka, fant utmarksdomstolen. Stortinget sa i 2005 eksplisitt at Finnmarksloven ikke gjør inngrep i opparbeidede rettigheter.

FeFo bruker formalia mot bygdelaget: Selv om lokalbefolkningen i Nesseby kan ha brukt nærområdet sitt eksklusivt er det ikke et bevis på at den har styrt eller forvaltet ressursene eksklusivt. Da kan FeFo administrere og sende faktura, uten at det krenker lokal rett.

"Det er sikkert hyggelig å kjøre 458 km fra Kirkenes til Alta for å fiske gratis. Tradisjonell bruk er det ikke."

Oppsummert

Etablert skille

1 I norsk utmark er eierskap og bruksrett ofte delt. Det er gammel skikk.

Hele Finnmark

2 Skal Finnmarks utmarksressurser forvaltes som én allmenning? Det må Høyesterett avgjøre.

Mange bygder

3 Hvis Nesseby-folket vinner kampen om egne utmarksressurser, vil det ha stor smitteeffekt.

Annonse

FeFo påberoper seg ikke bare forvaltningsrett over allmenningen, men over allmennheten. – Det strider mot de tradisjonelle bruksmåter i Finnmark at allmennheten kan stenges ute, sier FeFo-direktør Jan Olli. Han anker på vegne av "de andre som bor i Finnmark". Men har alle rettigheter overalt? Hva er "tradisjonell bruksmåte"?

Befolkningen i Kirkenes har garantert ikke opparbeidet rettigheter til elgjakt i Alta gjennom århundrers pendling tvers over fylket. Men jaktrett har de fått, av FeFo. Finnmark Jeger- og Fiskerforening har utstrakte regionale privilegier i FeFos forvaltningsregime.

– Innlandsfiske er gratis for fylkets innbyggere. Vi kan dra på tur på kryss og tvers i fylket og fiske der det passer oss, skriver Finnmark Jeger og Fisk i Finnmark Dagblad. Det er sikkert hyggelig å kjøre 462 km fra Kirkenes til Alta for å fiske gratis. Noen tradisjonell bruksmåte er det ikke. Før staten fantes det ikke fritidsfiske, bare næringsfiske i Finnmark.

Finnmarks bygdelag står svakere i FeFo enn hva bygdene i sør gjør i statsallmenningene. Der har landbrukseiendommer rett til beiting, seter og skog. Lokale fjellstyrer får inntektene fra jakt og fiske. Staten får hogge skogen som bygda ikke trenger, mens andre inntekter deles 50-50 mellom fjellstyrene og et grunneierfond.

Dersom Høyesterett gir Nesseby bygdelag medhold, kan situasjonen snus på hodet. Da vil "utmarksressursene i Finnmark i stor grad forvaltes av lokale bygdelag bestående av de fastboende», ifølge FeFos advokater. Da kan det hende du må stå i kø, eller betale noen kroner, for å fiske i Nesseby. Enten du kommer fra Alta, Kiruna eller New York.

Ganske mange i nord, blant fjell og li og fjord, vil kunne mene at det er helt greit.

Neste artikkel

Quislings frigjorte barn