Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regulert konkurranse

Sett at Rema og Coop betalte Orkla akkurat det samme for å få Grandiosa inn i hyllene. Ville du fortsatt kjøpe pizzaen der den var billigst ut av hylla?

Priskrig: Forbud mot prisdiskriminering vil ikke fjerne konkurransen om kundene i hylla. Foto: Bjarne B. Aase
Priskrig: Forbud mot prisdiskriminering vil ikke fjerne konkurransen om kundene i hylla. Foto: Bjarne B. Aase

Sylvi Listhaug tiltrådte lederskapet i Landbruks- og matdepartementet med det syn at sektoren var stalininstisk. Frp-statsråden kunne neppe tenke seg at regjeringspartner Høyre skulle være medansvarlig.

Ifølge den grassatliberale mediemagnat Trygve Hegnar er Stalin still going strong i matfatet. Nå hånd i hånd med Høyre.

Årsaken er ikke at Høyre har fått det for seg at konkurransen i matvarebutikkene er for dårlig, for det mener Hegnar også. Den siste nyetableringen, Lidl i 2004, forsvant raskt tilbake til toromsbydelene i Braunschweig og Dresden. Rimi fikk erfare at steget fra kjøpmannskap i Ås til internasjonalt konglomerat ble for stort. Tilbake står Norgesgruppen, forbrukersamvirket og Rema.

Hegnar hisser seg opp over virkemiddelet Høyre snuser på: Diskriminering på pris bør bli forbudt. I dag må Ali på hjørnet, eller en utenlandsk nykommer, nemlig betale MYE mer til Orkla og Tine for hver melkekartong eller suppepose enn Reitan- eller Johannson-milliardærene gjør.

Noen av de dominerende merkevarene fra aktører som Tine, Ringnes, Orkla og Nortura, vurderes prisregulert ut til butikkene. Det skal gjøre det mulig for nykommere å etablere seg, uten at de må kjøpe inn ørten millioner pakker om gangen.

I Dagsnytt Atten sier Hegnar at Johannson-familien, Reitan-familien og Forbrukersamvirket bør få fortsette å presse matleverandørene på pris og eksklusivitet.

– Når de får varene til lav pris, gir de den videre til kundene, sier Hegnar. Og skaper betydelig tvil om hvorvidt han egentlig handler inn dagligvarene sine selv.

Når man kjøper inn i stort og presser pris, kan man ganske riktig fortelle kunden at man kan selge billig ut i butikk. Slik reklame er vanlig i sports- og hvitevaremarkedet. Men når så du sist Kiwi fortelle at de har kjøpt inn masse biff fra Nortura som de selger videre til halv pris? Nei, det har du jo ikke sett.

Det er ikke fordi Kiwi ikke kjøper inn stort og billig (for det gjør de), men fordi de ikke selger billig videre. De selger ganske dyrt videre. Men fortsatt litt billigere enn de små og uavhengige aktørene.

Innkjøpsprisen på matvarene utgjør bare en (stadig mindre) del av prislappen vi betaler.

Oppsummert

Omstridt

1 Ap og Høyre vurderer grossistprisregulering for å øke konkurransen i dagligvarebutikkene. Stalinistisk er det ikke.

Fortsatt tilbudskjør

2 Forbud mot prisdiskriminering kan gjøre det enklere for nye og/eller små handelsmenn. Priskrig i hylla blir det fortsatt.

Bredt behov

3 Lista av interesser som vil gjøre noe med den lave konkurransen i butikken begynner å bli gledelig lang.

Annonse

Trygve Hegnar frykter at prisene ut til forbruker skal øke med reguleringen. Vel, prisene har altså økt jevnt og trutt selv med den knallharde høstjakta og de utmattende rabattene og kostbare distribusjonsordningene de store butikkjedene har presset til seg fra næringsmiddelkonsern i åndenød.

Svaret følger av åpningsspørsmålet: Selvsagt slutter vi ikke å se etter den billigste Grandiosaen, bare fordi butikken har kjøpt inn varen til samme faste pris som nabobutikken. Priskonkurransen vil leve videre.

Innkjøpsprisen på matvarene utgjør bare en (stadig mindre) del av den prislappen vi betaler i kassa. Husleie, ansatte- og lagerkostnader og masse annet plusses på. Alt dette vil det fortsatt bli konkurrert på.

Skandinaviske konsern som Arla og Carlsberg selger allerede likt priset melk og øl til Super Brugsen og Preben på hjørnet. Sist vi var i danskebåt-eksil og sjekket de dejlige varer, var det ganske så heftig priskrig hos købmændene allikevel.

Det går også an å konkurrere på mye annet enn på de norske matvarene. Te, avokado, sukker, tacosaus og masse annet i butikken kjøpes inn på verdensmarkedet. Når importvarene likevel er tildels mye dyrere i Norge enn i Sverige, skyldes det altså ikke Stalin i landbruket. Det skyldes at konkurransen butikkene mellom er for svak.

Det mest interessante i matdebatten er at både forbrukerne, Ap og H, Tine, Orkla og Bondelaget mener noe må gjøres. Ap har fremmet en lov om god handelsskikk, pluss en utredning om prisdiskriminering.

Som generalsekretæren i Bondelaget sier: Tre innkjøpsdirektører i dagligvarebransjen er for få. Både bønder, industri og forbrukere vil tjene på at det blir flere.

Neste artikkel

Coop: Begynn å fylle vedlagrene tidlig på høsten