Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Razzia løser ikke problemet

Konkurransetilsynet gjennomførte storaksjon mot de tre dagligvarekjedene før helga. Det er bra tilsynet følger med, men razzia løser ikke de egentlige problemene i norsk dagligvarehandel.

Razzia: Konkurransetilsynet foretok uameldt "bevissikring" hos Norgesgruppen, Coop og Rema før helga, med mistanke om ulovlig prissamarbeid.Foto: Benjamin Hernes Vogl
Razzia: Konkurransetilsynet foretok uameldt "bevissikring" hos Norgesgruppen, Coop og Rema før helga, med mistanke om ulovlig prissamarbeid.Foto: Benjamin Hernes Vogl

Konkurransetilsynets medarbeidere troppet før helga uanmeldt opp hos både Rema, Coop og Norgesgruppen, og gjennomførte det tilsynet kaller "bevissikring". Bakgrunnen for aksjonen er mistanke om ulovlig prissamarbeid, eller som tilsynet selv karakteriserer det: "Mistanke om ulovlig samarbeid i form av utveksling av strategisk informasjon mellom kjedene".

Tilsynet har ikke opplyst hva som konkret har utløst mistanken om ulovlig prissamarbeid, men det er nærliggende å tro at systemet med prisspioner spiller en sentral rolle. Alle kjedene har ansatt "agenter" som oppsøker de andre kjedene for å scanne konkurrentenes priser.

En teori er at denne virksomheten kan svekke kjedenes motivasjon til å sette ned prisene. Så lenge konkurrentene har full oversikt over prisene, og mer eller mindre umiddelbart følger etter og setter ned prisen på samme vare, er resultatet bare at en tjener mindre på den nedsatte varen uten at en oppnår noen konkurransemessig gevinst.

I 2010 innførte kjedene felles norm for prisspionasje. Agentene måtte utvise høflighet. Kjedene forpliktet seg til ikke å legge hindringer i veien for konkurrentenes agenter. Agentene skulle ikke være i samme butikk i mer enn 20 timer i uka. Det kan være denne normen Konkurransetilsynet reagerer på, da konkurranseloven forbyr "enhver avtale" som har til formål eller virkning "å hindre, innskrenke eller vri konkurransen".

Det er bra at Konkurransetilsynet undersøker forholdene i dagligvaremarkedet. Samtidig er det langt fra sikkert at razziaen ender opp i noen sak. Det er vanskelig å tenke seg konkurranse i dagligvarehandelen uten at kjedene på en eller annen måte holder seg orientert om konkurrentenes prispolitikk. Det er ikke gitt at prisspionene utgjør noen større forskjell, all den tid kjedenes priser og tilbudskampanjer er åpent tilgjengelig på kjedenes nettsider.

Dagligvarekjedene har virkelig kommet i søkelyset den siste tiden. Også politikerne er bekymret for at konkurransen ikke fungerer som den skal. Både Høyre og Arbeiderpartiet vurderer forbud mot prisdiskriminering, noe som vil føre til at leverandørene ikke lenger skal kunne gi rabatter til store aktører. Dette skal, ifølge partiene, bidra til å senke terskelen for nyetableringer i dagligvaremarkedet.

Det er åpenbare problemer i den norske verdikjeden for mat. Tilsynsmyndighetene og politikerne retter skytset mot prisfastsettelsen hos leverandører og i butikk. Det kan ha noe for seg, men er likevel ikke noe annet enn å behandle symptomene. Det virkelige problemet ligger i kjedenes maktposisjon.

Dagligvarekjedene sitter med både bukt og ende, og kan diktere vilkårene omtrent som de vil.

Oppsummert

Razzia

1 Før helga gjennomførte Konkurransetilsynet razzia hos Rema, Coop og Norgesgruppen.

Mistanke

2 Tilsynet har mistnake om ulovlig prissamarbeid mellom kjedene.

Syptomer

3 Å gå løs på prisfastsettelsen i butikk, er å behandle symptomene og ikke sykdommen.

Annonse

De tre kjedene kontrollerer 99 prosent av dagligvareomsetningen og mesteparten av distribusjonen. Samtidig integrerer de seg stadig dypere ned i verdikjeden. Kjedene sitter med både bukt og ende, og kan diktere vilkårene omtrent som de vil. Den største aktøren, Norgesgruppen, har alene 43 prosent av markedet, og vokser.

Dette har Konkurransetilsynet tilsynelatende ingen medisin mot. De har så vidt jeg kan se, heller ingen innvendinger mot maktkonsentrasjonen. I tilfellet Norgesgruppen, mener tilsynet at kjeden må ha anledning til "organisk vekst".

I stedet fører tilsynet en monoman kamp mot det norske importvernet, som tilsynet åpenbart mener er roten til alt ondt. Det er på tide at Konkurransetilsynet innser at dette er en tapt kamp, at importvernet står fjellstøtt i norsk politikk.

Med god grunn. I motsetning til Konkurransetilsynet tar politikerne flere hensyn enn de rent markedsøkonomiske. Blant dem hensynet til norsk matproduksjon og selvforsyningsgrad. Det skal vi være sjeleglad for, all den tid vi går en usikker framtid i møte når det gjelder den globale forsyningssituasjonen.

Heller enn å ergre på seg brokk i frustrasjon over en tollpolitikk en ikke kan gjøre noe med, burde Konkurransetilsynet – sammen med politikerne – bruke energien på å utvikle verktøy som kan gjøre verdikjeden for mat mer velfungerende. Å ettergå kjedenes mulige prissamarbeid er en start, men det er et større behov for å gå i kjernen av problemet: Dagligvarekjedenes makt.

Neste artikkel

Fattigdom og barnearbeid bak Fairtrade-sjokolade