Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

På tide å dra gullkortet igjen

Norge har klart seg gjennom kriser ved at staten bruker penger for å utjevne svingninger. Nå står vi en ny krise. Matproduksjonen er truet. Det er på tide å hente fram «gullkortet».

Sommeren 2018: Landbruket er rammet av tørke og fôrmangel. Krisepakken vil avgjøre hvor stor skaden blir. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Bondeorganisasjonene og landbruksdepartementet har innledet forhandlingene om en krisepakke for landbruket. En tørkesommer vi ikke har sett maken til i moderne tid har rammet bønder i Sør-Norge. Fylkesmennenes prognoser viser at avlingssvikten kan gi et tap på 5,5 milliarder kroner.

Det er et enormt tap, når en vet at verdien på norske avlinger ligger rundt 15 milliarder kroner i et normalår.

Behovet for en krisepakke er åpenbart. Den gjeldende ordningen for avlingsskadeerstatning, som vil utløse noe i overkant av en milliard kroner, strekker ikke til. Uten økonomisk støtte vil gårdsbruk bukke under, og et stort antall husdyr sendes til slakt på grunn av fôrmangel.

I Norge har vi gode erfaringer med krisepakker. Det var under finanskrisen i 2008 og 2009 vi først ble kjent med uttrykket «gullkortet». Det var det kortet daværende finansminister Kristin Halvorsen trakk for å redde bankene og finansnæringen. Hun stilte statsobligasjoner til en verdi av 350 milliarder kroner til rådighet for norske banker, slik at de fikk lånt penger i et internasjonalt pengemarked som ellers var lammet av frykt. På den måten klarte Norge å holde økonomien i gang.

Finanskrisen utløste i tillegg en krisepakke. 20 milliarder kroner ble satt av, blant annet til offentlige bygg og anlegg og til vedlikeholdsarbeid. Det økonomiske krafttaket var et mottiltak til økende arbeidsledighet. I sine memoarer legger daværende statsminister Jens Stoltenberg sterk vekt på betydningen av såkalt motkonjunkturpolitikk. I gode tider er det viktig å holde igjen, for heller å bruke mye penger i nedgangstider.

Samme tenkning lå til grunn da Solberg-regjeringen brukte fem milliarder kroner på sin krisepakke da oljeprisene sank til bunns i 2014, og flere titalls tusen mistet jobbene sine i oljebransjen.

Statens budsjetter har altså blitt brukt aktivt for å redusere skadevirkningene av negative konjunkturer som drives av andre krefter. Denne politikken har tjent landet godt. Vi har klart oss bedre enn mange andre land gjennom disse krisene. Ved å smøre hjulene, har vi unngått masseledighet og økonomisk depresjon.

Annonse

Forhandlingene om krisepakken for landbruket vil være avgjørende for hvor stor skade sommerens tørke vil gjøre på norsk matproduksjon.

Nå står vi overfor en ny krise, tørkekrisen. Da bør vi bruke samme resept: Smøre hjulene med midler som gjør at landbruket kan opprettholde dyretall og drift. Det er ikke viktig bare for de enkelte bøndene som har fått avlingene ødelagt. Det er viktig for næringsmiddelindustrien, for bøndenes leverandører, for deg og meg. Ved å jevne ut den negative konjunkturen – altså tørken – med penger kan vi opprettholde norsk matproduksjon på et høyere nivå enn om vi overlot bøndene til vær og vind.

Forhandlingene om krisepakken for landbruket vil være avgjørende for hvor stor skade sommerens tørke vil gjøre på norsk matproduksjon.

Et flertall av partiene på Stortinget har slått fast at det er helt nødvendig at staten trår til med nye budsjettmidler i denne situasjonen. Det er altså ikke tilstrekkelig å omdisponere penger innenfor jordbruksavtalens rammer, slik landbruksminister Jon Georg Dale har antydet. Mer må til.

Jeg har notert meg at flere mener at staten ikke bør gi ekstraordinære midler til landbruket. Dagens Næringsliv påpeker på lederplass at bønder er selvstendig næringsdrivende som driver for egen regning og risiko. Ingen «sentrale samfunnsinteresser» står på spill. Det er ingen mangel på mat i verden, vi kan bare importere mer, skriver avisen, som også minner om at det er plenty med fisk i havet.

En kan vel argumentere med at også banker og finansfolk driver på egen regning og risiko. Men da finansmarkedet - selvforskyldt - sto i knestående fordi boblen brast, var det altså en finansminister fra Sosialistisk Venstreparti som tok regningen. Jeg kan ikke huske Dagens Næringsliv geberde seg over at Halvorsen trakk gullkortet.

Heldigvis har man en annen oppfatning om hva som er «sentrale samfunnsinteresser» på Stortinget enn i den rosa finansavisa. Flertallet er opptatt av å opprettholde en akseptabel selvforsyningsgrad. I tillegg til å legge til rette for fortsatt forsyninger av trygg norsk mat, er det god beredskapspolitikk å sørge for at tørken ikke tar knekken på landbruket.

Det er ikke bare norsk matproduksjon som utsettes for større risiko som følge av klimaendringer. En dag kan det være mangel på mat i verden.

Neste artikkel

Fleire kyr døde på ulike gardar, mistenkjer danskimportert halm