Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Oppkonstruert motsetning

AS Norge tjener på at vi har sterke bygder og byer. Byfolk vil ikke komme godt ut av en diskusjon om hvilken som er viktigst.

Så langt i valgkampen har flere partier funnet det nødvendig å snakke om «hele Norge». Senterpartiets vekst påvirker retorikken og sakene til flere enn Arbeiderpartiet.

Bypatrioter og samfunnsøkonomer liker utviklingen dårlig. Erling Røed Larsen, professor ved Handelshøyskolen BI og forskningssjef i Eiendomsverdi AS, mener Distrikts-Norge koster både kreftkurer og sykehjemsplasser.

Røed Larsen avviser i Aftenposten at man kan forvente samme nærhet til universitet og sykehus på Veggli ved Hardangervidda som på Tåsen i Oslo. Det er riktig. Men det er ikke særlig relevant.

Telekirurgi og nettbasert undervisning er oppfunnet. Teknologien letter livet og gjør avstanden fra distrikt til storby mindre. Og ingen i distriktene forventer samme avstand. De forventer en rimelig avstand.

Banal teori om at spredt bosetting går ut over tjenestetilbudet, avvises hver gang kommunene kartlegger hvor fornøyd innbyggerne er.

Professoren påpeker at ressurssammenhengene ikke kan besluttes vekk politisk. Nei, turistinntektene i Stamsund, lakseinntektene på Hitra og oljeinntektene på Stord kan ikke besluttes vekk.

Hovedkontorene til Norske Skog, Tine og Elkem ligger i hovedstadsområdet. Ja, samling av spisskompetanse og nærhet til næring og politikk er storbyens fordel. Men det er ikke der selskapenes verdier skapes. Om ansatte og hjernekraft flytter fra naturressursene og distriktene, er selskapene døde.

Oppsummert

Reaksjon fra asfalten

1 Storbyens kalkulatorer mener tallene taler mot distriktene. Men by og land er ikke motsetninger.

Komplementære

2 Norge trenger byene, men de blir aldri vår fremtid. Ressursene i Norge er land og folk.

Tap på tap

3 Sentraliseringen gjør samfunnskonstruksjonen trekkfull på bygda og overbelastet i byen.

Annonse

Om alle bodde på bygda, ville vi bli fattige, argumenterer Røed Larsen. Det er riktig – og irrelevant. Dit skal vi ikke. Langt mer problematisk er det at noen tror flest mulig kan og bør bo i Oslo.

Om alle nordmenn flytter til Oslo, vil byen uansett være en ganske liten, perifer by i Europa. Luftkvaliteten, bomiljøet og den bynære naturen vil lide. Byen vil ligge uten matvareberedskap og åpen for fiendtlig innfall.

Oslo har ingen plass i superby-fremtiden. Som hovedstad i et mangfoldig desentralisert Norge har byen en stor fremtid.

Alle skal ikke bo usentralt. Norske distrikter kan ikke isolere seg fra trender som kjennetegner moderne samfunn.

Sentralisering er ingen demon, det er en trend som gjør samfunnskonstruksjonen trekkfull på bygda og overbelastet i byen. Det er mulig, og ønskelig, å sørge for at folk som vil bo på Veggli, kan gjøre det i et verdig samfunn. Og at folk som vil bo i Oslo, kan gjøre det uten å ødelegge marka, åkeren og bymiljøet.

Neste artikkel

Regjeringen vil gjeninnføre flypassasjeravgiften