Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny politisk situasjon

Forliket om statsbudsjettet viser at regjeringen har innrettet seg etter en ny politisk situasjon etter valget. Det bør få konsekvenser for landbrukspolitikken.

Svakere regjering: Regjeringen er svekket. Det borger for en mer moderat kurs, dersom regjeringssjefen utviser kløkt. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Det borgerlige partiene klarte å lande et budsjettforlik nesten innenfor fristen, og for aller første gang uten å være nødt til å koble inn det øverste politiske nivået. Når sant skal sies, har vi vært vant med at disse borgerlige budsjettforhandlingene har nærmet seg regjeringskrise før de fire partilederne, grå i ansiktene og kraftig på overtid, har halt et forlik i land.

Hva er det som gjorde at årets forhandlingsløsning kom på plass uten større anstrengelser? Svaret er i grove trekk at regjeringens politiske fundament ble kraftig forrykket under siste valg. Når den har mindre makt bak kravene, ble det betraktelig enklere for samarbeidspartiene KrF og Venstre å oppnå en avtale de kunne si seg fornøyd med.

Dynamikken mellom de fire partiene ble endret etter stortingsvalget. Regjeringen kan ikke lenger oppnå flertall med ett av de to sentrumspartiene. De er avhengig av støtte fra begge. Men Venstre holder enn så lenge lav profil. Sterke krefter i partiet ønsker seg inn i regjeringen. Da kunne ikke Venstre lage krøll i forhandlingene, slik partiet har hatt for vane i de siste budsjettoppgjørene. Alt lå derfor til rette for et godt forhandlingsresultat for KrF.

Det ble det. KrF er utropes som vinneren, ikke minst ved å få gjennomslag for en lærernorm Høyre har strittet sterkt imot. Forhandlingen bekrefter at det er mye realpolitisk makt i å inneha en vippeposisjon på Stortinget.

Arbeiderpartiets nestleder Trond Giskes analyse etter budsjettforliket er at vi har en svakere regjering og et sterkere storting. Regjeringen har kommet i en reell mindretallsposisjon, noe som kan legge grunnlaget for mange interessante politiske vedtak i Stortinget i denne perioden, påpeker Giske.

Det er en analyse som har mye for seg. Høyre og Frp er selvsagt oppmerksomme på at KrF kan vippe flertallet mot regjeringen i en lang rekke saker, om det bare vender seg mot Ap og de andre partiene i opposisjonen.

Regjeringen må tilpasse seg den nye politiske situasjonen og justere kursen.

Oppsummert

Budsjettforlik

1 For første gang ble de fire borgerlige partiene enige om et statsbudsjett uten at det øverste politiske nivået ble koblet inn.

Svakere

2 Budsjettet bærer preg av at en svekket regjering ikke kan mønstre like mye makt bak sine krav som tidligere.

Kursendring

3 I denne situasjonen må regjeringen endre kurs, noe som åpner for interessante perspektiver for landbruket og norske distrikter.

Annonse

I det hele tatt vil vi høre begrepet «det reelle» flertallet langt oftere i årene som kommer. På flere politikkområder ligger KrF nærmere opposisjonen enn regjeringen. Det borger for en ny politisk kurs på flere av disse feltene. Kanskje ikke først og fremst ved at KrF tukter regjeringen fra sak til sak ved å stemme den ved, men ved at regjeringen må tilpasse seg den nye politiske situasjonen og justere på kursen den holdt gjennom forrige stortingsperioden. En klok regjeringsleder som vil unngå å gå på en lang rekke av nederlag, tilpasser politikken etter forholdene.

Hvis Erna Solberg utviser kløkt, vil vi oppleve en regjering som demper seg på de områdene som er mest utfordrende for KrF. Partiets tilsynelatende enkle gjennomslag for lærernormen, og det faktum at en Høyre/Frp-regjering dobler antallet kvoteflyktninger, bærer bud om at regjeringen allerede er moderert.

Dette er et svært interessant perspektiv for landbruket og norske distrikter. Solberg er smertelig klar over at dette er prioriterte politikkområder for KrF. Foruten Senterpartiet er det KrF som er det mest markante distriktspartiet på Stortinget. Mange snakker allerede om «landbruksflertallet» på Stortinget, et flertall bestående av Ap, SV, MDG, Sp og KrF. Regjeringens handlingsrom for ytterligere liberalisering av landbrukssektoren er betydelig innsnevret.

Det bør sette et preg på statens tilbud i de kommende jordbruksforhandlingene. Regjeringen kan ikke lenger håpe på Venstre som et halmstrå. Nå er det KrF som setter standarden. I det viktige inntektsspørsmålet er KrFs posisjon krystallklar. Inntektsgapet skal reduseres i kroner og øre. Samtidig vet vi at muligheten til å ta ut inntektsveksten i markedet er svært begrenset. Det betyr at regjeringen må fram med sjekkheftet, om den skal ha håp om å lande en avtale med landbruket.

Alternativet er å bli instruert av landbruksflertallet på Stortinget. Selv om det er bred politisk enighet om at Stortinget som hovedregel ikke skal gripe inn i jordbruksforhandlingene, er det vanskelig å se for seg at KrF kan leve med et resultat som ligger langt fra bøndenes inntektskrav. Det er også vanskelig å se for seg at noen andre opposisjonspartier vil se seg tjent med å holde en hånd over regjeringen i en slik situasjon.

Neste artikkel

Helproff i statens styrer