Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

krf + (h v frp) = krf + (ap sp) + sv

Norsk politikk er for tiden som en ligning med en drøss med ukjente faktorer. Hvor skal vi plassere statsbudsjettet i dette regnestykket?

Tolvåringen i huset har begynt med algebra. Skolen har formant oss foreldre til å sette oss inn i de moderne regnemåtene, at vi ikke forvirrer ungene med våre gamle, puggebaserte metoder.

Jeg må innrømme at jeg kanskje ikke pugget godt nok den gangen jeg selv gikk på skolen. Jeg sliter nok med å huske de gamle metodene om jeg ikke også må sette meg inn i de nye. Likevel har jeg har jeg lært såpass av tolvåringen: En ligning kan sammenlignes med en skålvekt. Det skal være like verdier på begge sider av likhetstegnet. Skal vi legge til eller trekke fra noe i ligningen, må samme operasjon gjøres på begge sider av likhetstegnet. Ellers kommer vekten ut av balanse.

Dette lyder som et enkelt prinsipp. Men dess flere ukjente faktorer i ligningen, dess vanskeligere blir regnestykket. Kanskje også uløselig.

Overført til politikken har KrF fram til nå vært omtrent der likhetstegnet står i en ligning. Partiet har utgjort et balansepunkt, i politikkens språk omtalt som vippeposisjonen. Når KrF nå ser ut til å velge seg en av skålene på vekten, blir det ubalanse.

Det har uoversiktlige konsekvenser. Ikke minst for statsbudsjettet.

Å skjenke landet et statsbudsjett er noe av det viktigste politikerne gjør i løpet av et år. Alle nordmenn (og faktisk også en god del utlendinger) er påvirket av hva som står i budsjettet, av hvilke budsjettposter som plusses på, som kuttes i eller eventuelt fjernes for godt.

Når finansminister Siv Jensen nå legger fram sitt femte forslag til statsbudsjett, skjer det i en helt uavklart parlamentarisk situasjon. I de foregående årene hun har lagt fram budsjettforslag, har det vært i visshet om at regjeringspartiene hadde samarbeidspartnere i Stortinget som med stor sannsynlighet sikret et flertall for budsjettet.

For all del, forhandlingene om statsbudsjettet har mer enn en gang dratt ut i langdrag, helt på randen av regjeringskrise. Likevel, et flertall på Stortinget har vært innstilt på å samarbeide med den sittende regjeringen.

Nå er dette endret. KrF-leder Knut Arild Hareide anbefaler partiet å sondere mulighetene for å etablere et flertall for en ny regjering, bestående av KrF, Ap og Sp – formodentlig med støtte fra SV. Partiet tar stilling til dette 2. november, altså en knapp måned etter Siv Jensen la fram forslaget til 2019-budsjett.

Annonse

Vil KrF, Ap og Sp kaste regjeringen på et budsjett som KrF, Ap og Sp blir nødt til å videreføre?

Dette påvirker selvsagt arbeidet med å vedta det nye budsjettet. Akkurat hvordan, er det umulig å forutse. Her er noen mulige scenarier:

KrF følger Hareides råd, og innleder regjeringsforhandlinger med Sp og Ap. Det tar tid å komme til enighet om en regjeringsplattform. Hva skjer med statsbudsjettet i mellomtiden? Skal KrF forhandle med regjeringen om budsjettet parallelt med regjeringsforhandlinger med Ap og Sp?

Eller – hvis KrF, Sp og Ap raskt blir enige om å danne regjering, hvordan skal de kaste den sittende regjeringen? På statsbudsjettet? Og i så fall, hva slags budsjett skal den nye regjeringen sette inn i stedet?

Så sent på året er det umulig å sette opp et helt selvstendig budsjett for 2019. Finansdepartementet, under Jensens ledelse, har jobbet med budsjettforslaget i snart et år. Et nytt venstre/sentrums-budsjett må uansett bygge på den jobben Jensen har gjort.

Vi kan altså komme i en situasjon der KrF, Ap og Sp kaster regjeringen på et budsjett som KrF, Ap og Sp – selvsagt etter en god del justeringer – blir nødt til å videreføre.

Om KrF går den andre veien blir nok selve budsjettarbeidet lettere. I så fall aspirerer KrF til en plass rundt Kongens bord sammen med Erna Solberg og Siv Jensen, og vil neppe skape større problemer for regjeringen i budsjettforhandlingene.

Da er regjeringsforhandlingene mellom KrF og Solberg-regjeringen et større problem. Hvem skal lede KrFs delegasjon? Det blir neppe Hareide, ettersom han så tydelig har pekt en annen vei. Eller, hva hvis han trekker seg etter et eventuelt nederlag på landsmøtet? Skal en konstituert ledelse føre et splittet parti inn i et regjeringssamarbeid med Frp? Det vil mildt sagt være vågalt.

Det eneste vi kan si med sikkerhet er at denne politiske høsten er høydramatisk. Her er det bare å pugge sin algebra, og følge med!

Neste artikkel

KrF raknar i heimkommunane til Ropstad og Bollestad