Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Næringslivets omdømme

Civita og NHO ville slå et slag for næringslivets omdømme. Det gikk dårlig.

Mer gull: Etter skikarrieren har Bjørn Dæhlie gjort suksess som forretningsmann, blant annet med sin egen kleskolleksjon. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix
Mer gull: Etter skikarrieren har Bjørn Dæhlie gjort suksess som forretningsmann, blant annet med sin egen kleskolleksjon. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix

Hvorfor har norsk næringsliv så dårlig omdømme, spurte Civita-leder Kristin Clemet i en blogg, og inviterte sammen med NHO til et frokostmøte om næringslivets rolle, betydning og omdømme i samfunnet. Møtet ble en effektiv demonstrasjon på hvorfor næringslivet har så dårlig omdømme. Mer om det senere.

I bloggen stilte Clemet interessante spørsmål. Blant annet hvorfor næringslivet kommer så dårlig ut av omdømmeundersøkelser, eller hvorfor så mange har problemer med å forklare hvilken betydning næringslivet har for vår private og offentlig finansierte velferd.

Ifølge Clemet kan det handle om at oljerikdommen har ført til at mange tar velferden for gitt, og dermed blitt "blinde" for næringslivets betydning. En annen teori er at media svikter. I NRKs årsrapport har Clemet funnet ordene "kultur" 75 ganger, "underholdning" 40 ganger, "sport" 61 ganger og "idrett" 23 ganger. Ordet "næring" eller "næringsliv" forekommer null ganger.

Clemet har rett i at pressen ikke dekker norsk næringsliv så godt og bredt som den burde. Noen nisjeaviser, vår egen inkludert, følger for så vidt deler av næringslivet tett, men i de såkalte "mainstreammediene" er det langt mellom innsiktsfulle innslag eller artikler om næringsliv eller næringspolitikk. Det er synd, for Civita og NHO har rett i at det er en sammenheng mellom verdiskaping og velferd i dette landet.

På frokostmøtet ble disse tingene drøftet av et skarpskodd panel med NHO-sjef Kristin Skogen Lund i spissen. Men det var en annen paneldeltaker, tidligere skikonge og nåværende næringslivsleder Bjørn Dæhlie, som stjal showet.

Dæhlie begynte å snakke om skatt. Han syntes overgangen fra skisporet, der suksess ble belønnet med medaljer, til næringslivet der gode resultater blir straffet med formuesskatt føltes litt "tungt". Han syntes det var uforståelig at han må stå opp om morgenen og vite at han skal betale 10.000 kroner den dagen i formuesskatt.

Selv ikke en gammel skiløper kan klage på skatt ustraffet. Uttalelsene ble oppslag i VG. Nok en krøsus ble hengt ut som skattesutrer. Dæhlie satt i klisteret.

Hva skjedde med næringslivets omdømme, temaet for det omtalte frokostmøtet? Vel, det lå og skvulpet i den samme søla som Civita og NHO opprinnelig ville trekke det opp av. Dæhlie skrev seg inn i en lang tradisjon av spetalener og rimihagener hvis livsoppgave synes å være å overbevise verden om at formuesskatt er dypt urettferdig.

Omdømmet lå og skvulpet i den samme søla som Civita og NHO opprinnelig ville trekke det opp av.

Oppsummert

Lite påaktet

1 Civita og NHO lurte på hvorfor næringslivet har så dårlig omdømme, og inviterte til frokostmøte.

Skatt igjen

2 Før frokosten var fortært, gikk en av paneldeltakerne til angrep på formuesskatten, noe som effektivt sporet av en ellers så interessant debatt.

I kapitalens interesse

3 Norge er det landet det er lettest å bli rik, blant annet på grunn av et høyt skattenivå.

Annonse

Det er synd at det ikke er mulig å diskutere næringsliv i dette landet uten at en eller annen riking må ta ordet for å framstille formuesskatten som en institusjonalisert forfølgelse av individer med midler.

Formuesskatt kan slå uheldig ut. Det finnes eksempler på bedriftseiere som må årelate bedriftene sine for å betale den. Det er ikke bra. Men formuesskatten er likevel ikke en strafflegging av rike, en slags "misunnelsesskatt", slik noen skal ha det til. Målet med formuesskatt er at også formuende skal bidra til den norske skattefinansierte velferdsstaten.

Alternativet er at mange rike ikke betaler skatt. Bjørn Dæhlie for eksempel, sto i ligningen for 2015 oppført med 345 millioner kroner i formue, 0 i inntekt. Så lenge Dæhlie og mange andre søkkrike ikke har arbeidsinntekter, betaler de heller ikke inntektsskatt. Formuesskatt handler ikke om misunnelse, for tross sine negative sider sørger den for at noen av dem som har størst evne til å betale skatt, faktisk betaler skatt.

Det er viktig for den generelle skattemoralen. Det er viktig for den norske velferdsmodellen. Den norske velferdsmodellen er viktig for de rike.

Økonomiprofessor Kalle Moene har i sin forskning påvist at velferdsstaten smører kapitalismen. Det er i Norge og Skandinavia det er lettest å bli rik – i hele verden. Suksesskriteriene er høye skatter, sterke fagforeninger og en sjenerøs velferdsstat. Humoristen Harald Eia forklarer dette på utmerket måte i en video som enkelt kan lastes ned i YouTube.

Jeg skjønner at det oppleves tungt for næringslivsledere som Dæhlie å våkne opp til en stor skatteregning. Men det er i kapitalistenes egen interesse.

Neste artikkel

Han er en av fire samvirketopper som tjente mer enn fire millioner i fjor