Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå teller'em kua også

Avgift på flyturer, men ikke på ku? Slik kan vi ikke ha det.

Klimafare: Kyr må også få avgift, mener finansmedia. Denne kua er fra en tørkerammet gård i Vestfold. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix
Klimafare: Kyr må også få avgift, mener finansmedia. Denne kua er fra en tørkerammet gård i Vestfold. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix

Vi har hørt startpistolen før. Men denne gangen smalt det noe voldsomt. FNs klimapanels ferske vurdering av verdenstemperaturen åpner for at det går an å begrense stigningen til halvannen grad. Men det blir vanskelig, og vi må få ut finger'n.

Dermed smeller det i Dagens Næringsliv også. Thyssen-stålet i kanonen på dekket av den gamle Sjøfarten strekkes maksimalt: Ti ledersalver om klimaet på ti dager. Første salve ble rettet mot den ultimate fienden av alt hva grønt og globalt er, den største hemsko for norsk klimaarbeid.

En norsk melkeku.

I 2019 kan ingen klimautslipp være gratis. Også landbruket må betale CO2-avgift, melder DN, og det lyder jo tilforlatelig. Kuas metan-raping må koste bonden slik flyets avgasser koster shopperne på Brussel-tur. Siden regjeringen nettopp har kuttet flyseteavgiften til Brussel, er jo fiskalbehovet for ku-rapeavgift enda større.

Siden regjeringen nettopp har kuttet flyseteavgiften til Brussel, er behovet for ku-rapeavgift enda større.

Det finnes måter å gjøre norsk landbruk mer bærekraftig på. DN peker selv på en metode, når avisen vil forby import av billig palmeolje fra ødelagt regnskog. Det hjelper ikke at Norge krever bærekraftstempel på oljen: Økt etterspørsel øker presset på sårbar natur, påpeker DN.

Hvilket er akkurat hva som skjer når Norge fôrer sine husdyr på billig import-soya. Jeg har ikke sett mange spaltister ta til orde for at vi bør kvele import som ødelegger regnskog og cerrado, og heller bruke våre egne fôrressurser til fordel for norsk kulturlandskap og artsmangfold.

Men da blir kjøtt og melk for dyrt, slik at vi ikke lenger får råd til å kaste en tredel av maten vår. La heller den rike norske bonden betale avgift per kilo kjøtt. Hvis hun løper enda raskere i enda større fjøs med enda mer produktive dyr, og bruker enda mer billig importert fôr, får vi nok billig EMV likevel.

Eller bonden kan legge ned, og søke jobb som kjøttimportør hos Noridane eller soyaimportør hos Denofa. Når utslippene belastes Brasil og Polen, blir det norske klimaregnskapet pent. Med billig importmat får husholdningene råd til to sydenturer i året. Avgiftsbelagte, mind you.

Annonse

Jeg møter ofte folk i landbrukssektoren som er opptatt av å fortelle at også landbruket må ta klima-ansvar. Må ta? Klimagassutslippene i norsk landbruk har sunket 4,5 prosent siden 1990. I samme periode har matproduksjonen økt. Helt uten CO2-avgift.

Norsk landbruk er karbonnegativt. Skogen, som i Norge eies og drives av bønder, sugde netto 26 millioner kubikkmeter CO2-ekvivalenter ut av lufta i fjor. Landbrukssektoren slapp ut 4,4 millioner m2.

Biologer uten klima i fagkretsen peker gjerne på at når skogene legger på seg i tiår etter tiår, er det fra et nedhogd utgangspunkt. Og det stemmer: I århundrene etter reformasjonen, som var så kalde at de kalles Den lille istid, hogg og frigjorde vi store mengder klimagass fra skogen, uten å vite det (hadde vi visst det, hadde vi hogd mye mer). Nå drar vi klimagassen tilbake igjen: Karbonbindingen i landbruket er historisk høy, akkurat i de årene der det trengs som mest.

"Skogen bare står der og vokser", sier noen. Premisset er feil: I de siste par årene er nettobindingen i norsk skog redusert, fordi mye skog "bare står der". Nettobindingen har vært rekordhøy de siste tiårene på grunn av hogst av glissen skog og tilplanting av tett skog etter krigen. Ikke fordi noen bare "lot skogen stå der."

Det er mulig landbruket ikke skal belønnes for sitt enorme bidrag til et kaldere klima. Det er også mulig at bidraget ikke gjør sektoren så innmari fortjent til nye avgifter.

Oppsummert

Fiskalt credo

1 Klimaendringene blir stadig tyngre å stanse. Det gjelder å finne nye ting å avgiftsbelegge.

Internregnskap

2 CO2-avgift på norsk matproduksjon gir mer import, ikke bedre klima.

Positivt bidrag

3 En karbonnegativ sektor der utslippene går ned trenger ikke nye avgifter, men armslag til å fortsette.

Alle som kjenner de biologiske prosessene også før de når kontorlandskapets toaletter, vet at noen klimautslipp er uunngåelige. 7,6 milliarder mennesker spiser hver dag, de skal ha tak over hodet og de skal varme opp vann og luft. Å avgiftsbelegge CO2-utslipp fra en leirhytte eller et fjøs som utslipp fra flytrafikk synes smart, dersom du har en taxfreepose i hånda.

Det er ikke helt lett å se hva landbruket (eller kloden) kan vinne på å gå i klimaforhandlinger med en regjering som kutter flyavgiften og snakker alvorlig om kupromp. Landbrukets representanter burde rette ryggen og stå fast på jorda og skogens logikk: Alle må ha mat, varme og husly. Ikke alle må fly til Brussel og skrive lederartikler i loungen.

I det Herrens år 2018 har vi opplevd at sauebonden Bjørn Pettersen i Levanger får 19 øre kiloen for å levere lokalprodusert kjøtt fra utmarksbeite. Og at riksdekkende media mener klimaet krever at Pettersen betaler mer i avgift.

Neste artikkel

Fra opposisjonspolitiker til statsminister