Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå blir det månelyst

Donald Trump er blitt mye mer sårbar etter mellomvalget i USA, men har samtidig fått mer makt. Hva skjer nå?

En storskjerm i Tokyo i Japan melder om valgresultatene i USA. Hele verden følger med på den amerikanske maktkampen. Foto: Eugene Hoshiko / AP / NTB Scanpix

Det var omkamp i Amerika, og resultatet var uavgjort. Slik kan resultatet av mellomvalget i USA oppsummeres.

Folk som bare ser på bunnlinja, vil kanskje tro at amerikanske velgere sendte en klar beskjed gjennom valget. Årsaken er at Demokratene i rene råtall styrker oppslutningen kraftig. Gjennomsnittsvalgdistriktet flyttet seg ti prosentpoeng i retning av Demokratene, sammenlignet med 2016. I totale stemmer avlagt regner tallknuserne med at Demokratene til Representantenes hus – det eneste valget hvor alle valgdistriktene bortsett fra Washington, D.C., fikk stemme – vil ende med minst 7,5 prosentpoeng høyere oppslutning enn Republikanerne.

Sett fra den vinkelen ser valgresultatet ut som en kraftig avvisning av Trump. Det er ikke en teori helt uten rot i fakta. En kraftig politisk bølge har ført til at Trumps partifeller mister kongresseter i historisk erkerepublikanske valgkretser i stater som Utah og Oklahoma. Delstatene i "rustbeltet", som med syltynn margin overraskende sikret Trump valgseieren i 2016, har svingt knallhardt tilbake til Demokratene. Og det selv om amerikansk økonomi fortsetter oppgangen som begynte under Trumps forløper Barack Obama. Til tross for rekordlav arbeidsledighet, har Trump enda mindre tillit hos velgerne enn i 2016.

Trump er i trøbbel. Like fullt hevder han at årets valg var "en enorm seier" for ham og hans strategi med å satse på å lyve om asylsøkere i stedet for å gjøre som resten av partiet hans ville og snakke om økonomi. Og det er heller ikke bare løgn. På samme måte som Trump fikk tre millioner stemmer færre enn Hillary Clinton i 2016, eller på samme måte som de fire partiene tilknyttet Solberg-regjeringen gikk markant tilbake i Norge i 2017 og fikk færre stemmer sammenlagt enn partiene som ville ha Støre som statsminister, er det ikke bare bunnlinja som teller i USA i år, heller.

Det er vel så viktig hvem som sitter igjen med makta i sine hender når støvet har lagt seg. Når råtallene er kvernet gjennom en intrikat valgordning. Da blir det tydelig at Republikanerne har vunnet et større flertall i Senatet, som blant annet må godkjenne nye høyesterettsdommere og en rekke andre sentrale politiske verv. I det avtroppende Senatet var to kvinnelige Republikanske senatorer som støttet abortrettigheter på vippen. Det er de ikke lenger.

Annonse

Og vel så viktig som tallene selv, er hvilke meninger og følelser som ligger bak de avlagte stemmene. Her står amerikanerne lenger fra hverandre enn noensinne.

Tror du på Trump, på det Trump sier, tror du at USA er verdens rikeste og beste land å leve i, men også et katastroferammet ødeland hvor mordere med brun hud herjer vilt, den kristenevangeliske apokalypsen er nært forestående og mediene er en folkefiende.

Tror du ikke på Trump, tror du at nazister marsjerer i gatene (noe som for så vidt stemmer), at flertallet av amerikanske rikspolitikere mener det er viktigere at hvem som helst kan kjøpe maskinpistoler over disk enn å gjøre noe for å forhindre masseskytinger (noe som for så vidt stemmer), og at miljøgiftlovgivningen, abortrettigheter og vern av minoriteter står foran et angrep som har til sikte å rive ned et byggverk som har vært under tverrpolitisk oppbygging de siste seksti årene (noe som for så vidt også stemmer).

Det finnes fortsatt områder hvor det er mulig å finne tverrpolitisk enighet, eller uenighet. I handelspolitikken står Trump fortsatt nærmere venstresidesenatorer som Ohio-demokraten Sherrod Brown og Vermont-sosialisten Bernie Sanders enn han står sitt eget parti. Og mens partiene krangler med hverandre, jobbes det med en fengselsreform som faktisk kan få tverrpolitisk støtte.

Likevel er det ikke mulig å skjule at presidenten, den store toneangiveren i amerikansk politikk, forkaster maktfordelingsprinsippet, krever total underkastelse fra andre politikere og bruker en retorikk – og fører en politikk – som inspirerer tilhengere til voldshandlinger og får rasister til å juble. Likevel fortsetter han og hans tilhengere å vinne viktige valg. Amerikanske velgere lever i to forskjellige verdener: Trumps bastion er bygdene. Motstanden står rekordsterkt i og rundt byene.

På tomannshånd er amerikanere fortsatt amerikanere. De fleste er stort sett hyggelige, hjelpsomme og ikke spesielt grusomme, enten de er Trump-velgere, Demokrater eller politisk uinteresserte. Men frykten for motparten er i ferd med å bli veldig stor. Og én ting er tydelig: Stemningen blir ikke bedre i tiden som kommer. Den vil bli mye, mye verre.

Neste artikkel

Tredobla avlinga med klimatilpassing