Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matkrisen banker på døra

Britene ber militæret forberede seg på å gripe inn dersom logistikken som mater Storbritannia kollapser etter et brudd med EU. Så sårbart kan et samfunn uten selvforsyning bli.

Utvalget i britiske butikker er slett ikke dårlig, heller ikke av lokalprodusert ost. Men totalt sett er britene avhengige av import. Foto: Siri Juell Rasmussen

Så lett kan det skje: Grenser som pleide å være tollfrie, slutter å være det. Der lastebil på lastebil, godstog på godstog, containerskip på containerskip og flylass på flylass pleide å flyte fritt, må det nå sjekkes papirer, foretas stikkprøver og registreres opplysninger.

Nye datasystemer skulle gjøre dette til en smal sak. De fungerer ikke så bra som ikkeprogrammerene som satset alt på dem, trodde.

Og det oppstår propper i systemet. Matvarer som før gikk rett fra jord til bord, blir stående og råtne på grensa. Overarbeidete funksjonærer sender ting til feil sted.

Det finnes fortsatt mat. Men den kommer ikke dit den skal.

Presset i den andre enden, der sultne mager går tomme fordi systemet har gått i lås, tiltar i styrke.

Lite kan måle seg med sinnet som oppstår når noen du er glad i, ikke får maten de trenger. Eller medisinene de må ha for å overleve.

Trykkokeren når bristepunktet. Konkurransen om matvarene som faktisk finnes i butikkene, blir voldelig. Varebiler stanses og plyndres. Opptøyer brer seg.

Å kaste en brostein løser kanskje ikke alle problemer. Kanskje gjør det bare vondt verre. Men det er i det minste et lite utløp. En liten måte å kommunisere overfor klønene som har skylda for dette at du ikke er fornøyd.

Dette er skrekkscenariet britiske myndigheter nå forbereder seg på. I en serie avsløringer i ulike medier har det blitt klart at regjeringen vurderer kriselagring av mat, at brexit-ministeren trodde dagligvarekjedene hadde kontroll, at dagligvarekjedene aldri hadde hørt noe fra brexit-ministeren, og nå, sist, i storavisen The Sunday Times, at regjeringen har bedt forsvaret om å være forberedt på å rykke inn dersom infrastrukturen skulle klappe sammen fullstendig.

Annonse

"Det er ikke å skremme hestene, det er bare å være fullstendig realistisk", sier en ikke navngitt minister i May-regjeringen til Sunday Times. En anonym kilde i forsvaret sier på sin side at det ikke har kommet det de kaller "en formell forespørsel", men at de "har en kriseplan de kan tørke støvet av".

Er det realistisk at brexit kommer til å gå så galt? Kanskje ikke. Riktig nok virker ikke May-regjeringen som den har kontroll. De interne uenighetene er så grunnleggende og Mays parlamentsflertall så knapt at det virker som hver parlamentsvotering er russisk rulett.

Men det britiske samfunnet har fortsatt store ressurser og, tross alt, rike venner. Venner som ikke vil stå på sidelinjen og la britene sulte. Bråk kan det bli, men krise må det være mulig å avverge. Selv hvis forhandlingene skulle ende i brudd.

Men avsløringene om den britiske regjeringens matplanproblemer handler om mer enn brexit. Den handler om et land som har kommet lenger enn mange i å fjerne sikkerhetsnettene som fortsatt verner rike land mot matkriser.

Ifølge den britiske bondeorganisasjonen NFU var selvforsyningsgraden i 2016 nede i 60 prosent. Britiske bønder har innrettet produksjonen på eksport til EU, og gjort seg avhengige av billig EU-arbeidskraft. Samtidig er dagligvarelogistikken basert på såkalt "just in time", en forsyningsmodell der varene hele tiden er i bevegelse gjennom forsyningskjeden.

Fordelen med "i siste liten"-modellen er at du slipper å ha store varelagre i egen butikk. Det sparer du penger på. Og kundene kan sette pris på at det hele tiden er fersk vare å få. Ulempen er at en kork i systemet kan gi alvorlig krise dersom opphopningen blir stor og alvorlig nok. Og at fersk vare råtner dersom du ikke får solgt den raskt.

"Smørkrisen" i 2011 og lignende hendelser til side: Rasjonering og reell knapphet på mat har ikke vært en aktuell problemstilling i den rikeste delen av verden på en mannsalder. Til det har handelslinjene på tvers av landegrenser og kontinenter vært for velsmurte, og kjøperlandene for rike.

Matproblemer har vært noe den fattige og krigsherjete og ustabile delen av verden har hatt.

Matproblemer har vært noe den fattige og krigsherjete og ustabile delen av verden har hatt. I aller verste fall har det vært noe de fattigste i den rike verden kanskje har fått smake på. For er du rik, kan du kjøpe deg ut av temmelig mange kriser.

Den britiske bekymringen er noe for seg. Landet er i ferd med å snu ryggen til et marked som har tjent mange britiske forbrukere godt, selv om det har skjedd på bekostning av selvforsyningsgrad.

Men situasjonen er ikke helt unik. Britene er ikke de eneste som har viklet seg så tett inn i internasjonal handel at de er sårbare for forskyvninger i forsyningskjeden. Det virker sannsynlig at matpanikken i brexit-land er en førpremiere på nye diskusjon om matberedskap i flere av verdens rikeste land.

Neste artikkel

Financial Times: May utsetter brexit-avstemningen