Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Livet ved sperregrensen

Småpartiene lever like farlig som byttedyr ved et vannhull på savannen. Hvem av dem er det som blir slukt av sperregrensen?

I faresonen: Disse kan alle ryke under sperregrensen i høstens valg, mener analytikere. Fra venstre: Audun Lysbakken, Rasmus Hansson, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande. Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB scanpix
I faresonen: Disse kan alle ryke under sperregrensen i høstens valg, mener analytikere. Fra venstre: Audun Lysbakken, Rasmus Hansson, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande. Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB scanpix

Hvor mange partier kommer over sperregrensen i stortingsvalget til høsten? Resultatet kan bli historisk, hvis bare fire partier oppnår fire prosent eller mer. Det har aldri skjedd før i nyere politisk historie at så få partier har klart «kvalifiseringen».

Det var NTB som nylig meldte at både Venstre, KrF og SV er i faresonen for å ende med to representanter hver på Stortinget, mens Miljøpartiet De Grønne og Rødt kan komme inn med en representant hver. I så fall vil resten av stortingsplassene fordeles mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Tre valgforskere beskriver dette som et mulig scenario.

I forrige valg var det sju partier som klarte sperregrensen. I moderne tid har det aldri vært færre enn fem partier som har oppnådd sperregrensen i stortingsvalg.

Sperregrensen på 4 prosent skal hindre små partier i å få stor innflytelse. Partiene må oppnå denne grensen for å kunne konkurrere om de 19 utjevningsmandatene ved stortingsvalg. Forskjellen på 3,9 prosent og 4,0 prosent er i praksis at stortingsgruppa blir på 1–2 eller 7–8 representanter.

Venstre er det partiet i Norge som har mest erfaring med sperregrensen. Siden 1969 har ikke partiet klart sperregrensen i to valg på rad. I 2009 fikk partiet 3,9 prosent av stemmene, og to representanter på Stortinget. I forrige valg oppnådde partiet 5,2 prosent og 9 representanter.

Meningsmålingene tyder på at Venstre holder på tradisjonen, og dukker under sperregrensen igjen til høsten. Men målinger helt nede på totallet skal det mye til før partiet bryter forbannelsen.

Det nye er at alle de andre småpartiene er i utsatt posisjon. Både KrF og SV ligger ubehagelig nært sperregrensen på målingene, mens MDG og Rødt ser ut til å ha en lang vei opp. Senterpartiet, som tidligere har blitt omtalt som et småparti, har på sin side rykket fra med meningsmålinger godt over 10 prosent.

Er den norske partifloraen i ferd med å bli mindre etter hvert som småpartiene skrumper inn og faller for sperregrensen?

Faktum er i alle fall at både KrF og SV, som begge har hatt stabil oppslutning på et høyere nivå, har hatt en sterkt nedadgående trend siden årtusenskiftet (i valget i 2001 fikk begge partiene over 12 prosent).

«Er den norske partifloraen i ferd med å bli mindre?»

Oppsummert

Sliter

1 For første gang kan det bli bare fire partier som klarer sperregrensen på 4 prosent i stortingsvalget til høsten.

Forvitrer

2 Å dukke under sperregrensen er dramatisk for partier som har vært vant med en stabil oppslutning på høyere nivå.

Varige endringer

3 Tilfellet Venstre viser at det er svært vanskelig å reise seg ingen, når oppslutningen først har vært lavere enn 4 prosent.

Annonse

Når Senterpartiet opplever sterk framgang, utfordrer det hele feltet med småpartier. Sp har spist litt fra alle leire. For partier med små marginer mot sperregrensen kan dette få dramatiske utslag.

Dernest har den generelle kampen om velgerne hardnet til etter hvert som MDG har tatt steget opp fra promillenivå. I forrige stortingsvalg fikk MDG 2,8 prosent, før gjennombruddet i lokalvalget for to år siden, som ga en oppslutning på hele 5 prosent.

Selv om partiet på meningsmålingene er tilbake på samme nivå som i stortingsvalget i 2013, utgjør det fortsatt en trussel for de andre partiene som kjemper med sperregrensen. Når om lag 80.000 velgere gir sin stemme til MDG, blir det tilsvarende færre velgere til de andre partiene.

Alle partier har opplevd så vel nedgang som oppgang. Likevel framstår et valgnederlag som sender partiet under sperregrensen ekstra dramatisk. En så lav oppslutning tilsier at partiets grunnfjell har forvitret. I partier uten «bunn» sprer usikkerheten seg naturlig nok raskere enn i partier med en større base med lojale velgere.

Eksempelet Venstre viser at det er svært vanskelig å reise seg igjen. Dersom flere havner i Venstres posisjon, kan det få varige konsekvenser for norsk politikk.

Tre av småpartiene definerer seg som miljøpartier. Dersom SV, Venstre og MDG fortsetter å nøytralisere hverandre under sperregrensen, er det dårlig nytt for disse partienes felles hjertesak. Hvem vet, kanskje kan desperate tider til og med føre til at partier slår seg sammen?

Eller hva med KrF? Tanken om en sammenslåing med Senterpartiet har vært luftet før, om enn ikke med all verdens tyngde. En reise til skyggenes dal i norsk politikk kan kanskje sette ny fart på diskusjonen?

Neste artikkel

Bygger på dyrka jord utan at jorda er rapportert for bygging