Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Livet etter papiralderen

Effektiv produksjon skal redde norsk skognæring. Hørt den før?

Tankesprang: Studentboligene på Ås er bygd med østerriksk massivtre. Norge burde bygd studentboliger i Østerrike. Foto: NMBU
Tankesprang: Studentboligene på Ås er bygd med østerriksk massivtre. Norge burde bygd studentboliger i Østerrike. Foto: NMBU

Norske Skog driver i de lange løps næring. Siden selskapet ble etablert for 55 år siden har trevirket blitt billigere, anvendelsesområdene flere og den potensielle verdiskapingen fra massevirket mangedoblet. Dette klarer ikke Norske Skog å utnytte til fulle. Selskapet henger igjen i fortiden.

På 90-tallet tok daværende konsernsjef Jan Reinås konsernet på utenlandstur. Strategien med kredittfinansierte oppkjøp og lavkost-foredling av utenlandsk tre til bulk viste seg ikke å være verd en brukt toalettrull.

Sven Ombudstvedt har kuttet hoder og anlegg, og fått milliardavkastning ut av driften. Det betjener gjelda - og ikke mye mer. Hans etterfølger Lars Sperres første ord i stolen var at det går for mye overskudd til kreditorene og for lite til investeringer i selskapet.

Sperre står på Ombudstvedts linje: Den usikrede gjelden i selskapet må gjøres om til til egenkapital, og resten får lengre løpetid. Det vil vanne ut dagens eierskap, samtidig som utbyttet per aksje kan øke og konsernet kan puste lettere. Parallelt må det legges om noen tankebaner.

Kjennere av norsk jordbruk pleier å si at det eneste vi ikke kan konkurrere på i Norge, er pris. Det er ikke feil å si det samme om skognæringen. For å dekke lønnskostnader og skatt, eller det som det svenske Södra-konsernet har kalt for "det særnorske kostnadsnivået", må Norske Skog får mer ut av hver tømmerstokk. Tiden da økt volum utenlands kunne dekke lavere fortjeneste på stokken er forbi.

Tiden da kostnadskutt kan redde neste kvartal for norsk skognæring ebber ut, den også. Dessverre er det der regjeringen lever. I skogmeldingen til Stortinget heter det "effektiv produksjon" skal kompensere for et høyt kostnadsnivå og gjøre næringen eksportdyktig. Been there, done that.

Staten bygger mer vei, kai og bane for norsk skog. Det er bra. Men det letter først og fremst eksporten av råvare. Landbrukssektoren får stadig mindre andel av statens forsknings- og utviklingsmidler, mens oljesektoren får stadig mer.

Det er synd, for det nytter å tenke nytt om tre. I Sarpsborg har Borregaard-konsernet tjent penger på høyforedling i mange år. Nå investerer konsernet en halv milliard på ny teknologi. Den vil ikke øke forbruket av norsk tømmer. Men investeringen gir produkter som betales enda bedre i markedet. Det betyr at konsernet tjener mer per tømmerstokk. Det gjør råvareprisen mindre viktig for Borregaard. Det er bra for skogeierne.

Langsiktig skogindustri er avhengig av at tømmerstokken blir mer, ikke mindre verd

Oppsummert

Gjeldshåndtering og nye tanker

1 Etter gjeldssaneringen må Norske Skog omstille seg fra bulk til høyforedling.

Gårsdagens løsning

2 Staten tror fortsatt at effektivitet skal redde norsk skogindustri. Forskning og utvikling prioriteres for fossile næringer.

Mindre råvarefølsomhet

3 Norsk industri kan ikke konkurrere på kostnadskutt alene. Den må øke foredlingen per kubikkmeter tømmer.

Annonse

Det er det også at nyoppstartede Nordisk Massivtre skal prefabrikere bygningselementer i massivt tre på Kongsvinger. Målet er å ta over det norske markedet, som i dag pinlig nok betjenes fra Østerrike. På lengre sikt bør målet være å ta det østerrikske markedet fra østerrikerne. Stikkordet er skreddersøm, sertifisering og forenklet prosjektering.

Også Norske Skog er på gang. I 2020 skal 20 prosent av bunnlinjen i konsernet komme fra annet enn papir. Det hadde vært enklere mål, dersom det ble definert for 10 år siden.

Konsernet er avhengig av å lykkes. I desember 2019 forfaller neste milliardbulk av Norske Skogs gjeld. Det er kort tid for skogeiere og næring. Nå gjelder det å finne de langsiktige løsningene.

I Halden bruker Norske Skog store ressurser på å utvikle bygningselementer av papirmasse. Skreddersøm av bærende bygningsplater kan få Norske Skog-logoen inn på byggeplassen. Råstoffet kan plukkes rett ut av den løpende papirproduksjonen på Saugbrugs, og brukes på materialer som gir mye, mye høyere pris per kubikkmeter tømmer enn hva europeiske magasinlesere kan betale.

Norsk skogindustri har prøvd utenlands volumdrevet vekst, og innenlandsk lønnsomhet via tøffe prisforhandlinger med skogeierne. Det gikk dårlig. Det er på tide å prøve innenlands foredlingsdrevet vekst. Langsiktig skogindustri er avhengig av at tømmerstokken blir mer, ikke mindre verdt. Da trengs ingeniører og forskere. Slikt kan vi konkurrere på.

Billig produksjon og bulk er ikke vårt bord.

Neste artikkel

Norske Skog i Skogn stanser fabrikken