Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kos og konfrontasjon

Når kaka du selger, ligner veldig på en billigere kake, hva gjør du da? Svaret kan ligge i et dirty dansk magasin.

Diskret: Økoreklamen og -forbruket i Norge er moderat. Foto: Siri Juell Rasmussen
Diskret: Økoreklamen og -forbruket i Norge er moderat. Foto: Siri Juell Rasmussen

På ferie i USA i sommer kjøpte jeg en riktig fin økologisk salami fra San Francisco. På pakningen hadde produsenten funnet det nødvendig å skrive at det ikke er bevist at økologisk mat har signifikant effekt på forbrukerhelsa.

Det er det heller ikke i Danmark, uten at forbrukersamvirket bryr seg om det. I en medlemsavis kan forbrukerne lese at grønnsaker, frukt og brød inneholder rester av sprøytegifter som mistenkes å gi kreft og diabetes. For å understøtte mistanken viser Coop et gassmaske-kledt vesen med kniv og gaffel foran en sprøytet salat.

Denne forsiden har fått mye oppmerksomhet i Danmark den siste uken. Faksimile: Samvirke / Coop Danmark

Når media ringer Coop Danmark for å be om dokumentasjon på påstandene på forsiden, tar ansvarlighetssjef Thomas Roland fram årene og sier at neida, det er god kontroll på nivåene av sprøytemiddelrester i all dansk mat. Det nådde bare ikke frem til forsiden.

Coop oppgir, ifølge finans.dk, to årsaker til øko-strategien sin: Økologiske kunder er lojale og kjøper mye og dyr mat. Og Coop-systemet forventer at kjeden støtter øko-produksjon.

Forsiden kommuniserer at konvensjonell mat fra danske landmænd er livsfarlig - uten dokumentasjon. Coops giftcocktail-magasin bygger like lite på forskning og fornuft som det konvensjonelle Cocktail gjør.

For norske øko-produsenter er danske tilstander en ubrukt mulighet. Øko-hylla i butikkene våre er langt mindre enn i de fleste andre land. Samtidig har norske øko-produsenter holdt borgfred med sin hovedkonkurrent, majoritetslandbruket.

Fordelene ved å være på statsbudsjettet med produksjonsmål har oppveid at øko-folket taper markedskraft ved å bli holdt nede i landbrukets dobbelseng. Bondelaget flørter skjelmsk fra åkersprøyta og kaller øko-bøndene «kjære spydspissen min» så ofte de kan. Økologene med ugrasrive må pliktskyldigst svare «du er nå ikke så verst du heller». Og snakker dermed ned sin egen markedsverdi.

Men ting skjer. Det politiske flertallet har utydeliggjort øko-produksjonsmålet. Bondelagets øko-krav til jordbruksforhandlingene er blitt så lave at Oikos i fjor så seg nødt til å be staten gi øko-bøndene MER enn kravet. Resultatet ble at mange av øko-kravene ble forhandlet bort.

Coops giftcocktail-magasin bygger like lite på forskning og fornuft som det konvensjonelle Cocktail.

Oppsummert

Fra moderat til ekstrem

1 Reklame kan være pinlig korrekt - eller ravende misvisende. Økomatselgere bruker begge metoder.

Skjerper tonen

2 Norsk økomat står sterkere hos forbrukerne, svakere hos politikere og majoritets- bønder. Det kan gi skarpere øko-profil.

Små forskjeller

3 Svaret fra landbruket kan bli å fortelle forbrukerne at all norsk mat er økologisk så det holder.

Annonse

Mens landbruksmakten snur seg vekk, velger forbrukermakten stadig oftere økologisk. Det kan åpne for et tøffere, mer synlig og uavhengig øko-landbruk.

Dersom øko-bøndene skal dra til seters og gjøre reklamebyråene fete på å promotere økologisk, er det få faktaargumenter i skuffen. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sier at sprøytet og kunstgjødslet norsk mat er trygg å spise. Øko-mat har tungmetaller, miljøgifter og sykdomsfremkallende bakterier som annen mat.

Ja, økologene kan skryte av null sprøytemiddelrester og økt innhold av antioksidanter og andre bra ting i øko-maten. Men VKM finner ikke at små innholdsforskjeller gir signifikante helseeffekter. «Like bra, bare dyrere» selger ikke mye øko-mat, for å si det sånn.

En mulig løsning er å bli enda mer øko, og distansere seg fra majoritetslandbruket. Det vil koste - politisk og i åkeren. Kanskje tåler kjøpesterke kunder enda dyrere mat med enda renere profil. Kanskje ikke.

Da gjenstår den danske løsningen: Å bløffe løs fra hofta. Hvem vil ikke go green etter å ha sett Coops danske horrormagasin om vanlig mat?

Det økte forbruket av øko-mat dekkes i stor grad av import. Generalsekretær Per Skorge i Bondelaget ønsker seg derfor flere øko-bønder. Men hver nye øko-bonde vil produsere oppunder 20 prosent mindre mat enn hun gjorde før, ifølge en studie ved Berkeley-universitetet som også Oikos går god for. Resultat: Økt importbehov.

Før eller senere kan noen finne å å betenke alternativet: Forbruket av økologisk mat kan dempes og selvforsyningen økes, dersom norsk landbruk forteller forbrukerne at vanlig norsk mat avviker minimalt fra økologisk.

Eller «like bra, bare billigere».

Neste artikkel

Greenpeace vil ha forbud mot kjøttreklame