Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Komplottet mot brexit

Såpeoperaen rundt de britiske EU-forhandlingene har fått en ny gjestestjerne: Eks-stabssjefen til brexitminister David Davis setter alle kluter til for å senke hele prosessen.

Frem til for kort tid siden var James Chapman (t.v.) stabssjef for brexit-minister David Davis (t.h.). Nå står Chapman i bresjen for et prosjekt som ifølge ham selv har som mål å avspore hele brexit-prosessen. Foto: Jane Barlow / AP / NTB Scanpix

De kaller seg «Demokratene». De er et parti så nytt at det ikke engang er offisielt stiftet. Og hovedmålet er å tvinge politikere fra andre partier til å snu eller overse resultatet av en folkeavstemning.

Demokratene vil stoppe brexit.

Hvorfor? Fordi brexit er en udiskutabel katastrofe, noe alle vet vil være galt for Storbritannia og for verden, og fordi resultatet av folkeavstemningen i 2016 uansett var basert på halvsannheter, misforståelser og direkte løgn.

Det er i alle fall analysen til James Chapman, mannen som har klekket ut ideen om partiet.

Chapman er ikke den eneste som er i harnisk over brexit-prosessen. Flere profilerte britiske EU-tilhengere har raslet skikkelig med sabelen de siste ukene. Blant dem er den konservative parlamentarikeren Anna Soubry, Liberaldemokratenes nyvalgte leder Sir Vince Cable og tidligere Labour-utenriksminister David Miliband. Sistnevnte foreslo i helga en ny folkeavstemning der velgerne får velge om de godtar den ferdige brexit-avtalen eller – når de ser hva brexit faktisk betyr – heller vil at Storbritannia forblir i EU.

Chapman har likevel en CV som skiller seg ut. Han kjenner nemlig brexit-prosessen fra innsiden. For inntil et par måneder siden var han stabssjef for brexit-minister David Davis. Før det har han blant annet vært politisk redaktør i den sterkt EU-kritiske tabloidavisa Daily Mail.

Derfor har han et visst grunnlag for å si at han vet hva han snakker om, og en viss erfaring med å skreddersy meldinger som vekker oppmerksomhet. Som for eksempel at utenriksminister Boris Johnson ville vært fengslet hvis britene hadde hatt lovverk som forbyr løgn i valgkampsammenheng.

Er «Demokratene» liv laga? Det umiddelbart åpenbare svaret er nei. Oddsfirmaet Ladbrokes gir en utbetaling på tusen til en for en Demokrat-seier ved neste britiske valg. Selv det virker nesten optimistisk. Chapman hevder to statsråder i May-regjeringen er klare til å hoppe av, men det kan være tomt skryt.

Derimot har det skjedd før at britiske partier som aldri vinner valg, får uforholdsmessig stor innflytelse.

"Det finnes mange mektige aktører som venter på en overbevisende frontfigur."

Oppsummert

Tar ordet

1 Den britiske brexit-debatten har fått en ny stemme.

Advarer

2 James Chapman, tidligere stabssjef for brexit-minister David Davis, sier nå han mener brexit vil være en fullstendig krise for britene.

Vil ha omkamp

3 Derfor vil han stifte partiet «Demokratene», med hovedsak å overse resultatet av EU-avstemningen i 2016.

Annonse

På 1980-tallet dannet EU-positive og sentrum/høyre-orienterte utbrytere fra det britiske arbeiderpartiet det nye partiet SDP. SDP fikk aldri dannet regjering. De gikk inn i Liberaldemokratene. Den tidligere omtalte Sir Vince Cable (74) er siste rest av partiet i britisk politikk, unntatt et par tilårskomne lorder.

Men politikken til SDP fikk stor innflytelse. Både EU-tilnærmingen og det øvrige politiske prosjektet til statsministrene Tony Blair, Gordon Brown og David Cameron var dypt påvirket av SDPs EU-positive, sosialliberale linje.

Nigel Farage, leder av det høyrepopulistiske EU-motstanderpartiet UKIP, har sagt at hans fremste mål har vært å gjøre det samme som SDP, bare med motsatt fortegn.

Det har han klart. De eneste mandatene UKIP noensinne vant i det britiske parlamentet, tilhørte to konservative utbrytere som ble gjenvalgt i spesialvalg. Likevel er UKIPs linje, et hardt brudd med EU, blottet for tilløp til en EØS-lignende tilnærming, i dag tilsynelatende plan A for Storbritannia. Det konservative partiet har «hard brexit» som uttalt politikk. Ledelsen i Labour er riktig nok litt mer vag, men har i praksis landet på å støtte Toryene når de vanskeligste EU-vedtakene skal fattes.

Derimot finnes fortsatt mange parlamentsmedlemmer, i begge partier, som er mer EU-positive enn sine partiledere. Noen er blanke EU-tilhengere og mener brexit er en tabbe, andre mener i hvert fall at «myk brexit» à la EØS ville være et bedre alternativ.

Her har «Demokratene» sin sjanse til gjennomslag. Den enkleste veien er å bruke UKIP-strategien med motsatt fortegn. Ved å overbevise EU-tilhengere om å skifte parti, og ved å stille egne kandidater i valgkretser der den sittende representanten er EU-motstander.

I skrivende stund har ikke én parlamentsrepresentant stilt seg på Chapmans side. Han har heller ikke lansert noen kandidater utenfra. Likevel representerer han en ny opptrapping i arbeidet for å samle brexit-motstanden. Det finnes mange mektige aktører som venter på en overbevisende frontfigur og et budskap som virker på folk flest.

Neste artikkel

Finland gir Johnson halvannen ukes frist