Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klarsynte industriarbeidere

Da det viste seg at EØS har forrang foran norsk arbeidslivslovgivning, bretter industriarbeiderne opp ermene og leder an igjen.

Sammen for EØS: Rekker forbundsleder Jørn Eggum direktør Stein Lier-Hansen til skuldrene når det gjelder strategisk arbeid for medlemmenes interesser? Foto: Vidar Ruud, NTB/scanpix
Sammen for EØS: Rekker forbundsleder Jørn Eggum direktør Stein Lier-Hansen til skuldrene når det gjelder strategisk arbeid for medlemmenes interesser? Foto: Vidar Ruud, NTB/scanpix

Da det viste seg at EØS har forrang foran norsk arbeidslivslovgivning, sa Fellesforbundets avdeling 5 på Vestlandet nei til EØS. I stedet for å la seg knekke av at Ap-ledelsen ignorerte både industriarbeiderne på Vestlandet og hele LO-ledelsen i Acer-saken – så bretter altså industriarbeiderne opp ermene og leder an igjen. Men hva driver forbundsleder Jørn Eggum med?

Det står et slag om Den norske modellen og om store maktforskyvninger i arbeidslivet. Fremst i forsvaret av opparbeidede rettigheter står nå industriarbeiderne på Vestlandet.

Nok er nok for Fellesforbundets største forening, avdeling 5, som organiserer verfts- og industriarbeidere på Vestlandet. Et enstemmig styre vedtok torsdag 8. november at EØS-avtalen må sies opp. De har brent fingrene på den såkalte Reise, kost og losji-saken i Verftsindustrien. De har sett hvor lite NHOs festtaler om Den norske modellen og trepartssamarbeidet er verdt når Norsk Industri/NHO med EØS i hånd angriper opparbeidede rettigheter.

Med feste i EØS-regelverket har Norsk Industri arbeidet for å gjøre det billigere å bruke utenlandsk arbeidskraft ved norske verft. Målet har vært å kvitte seg med pålegget om å betale reise, kost og losji for utenlandske arbeidstakere som reiser til Norge for å jobbe. I 2013 strandet forsøket i Høyesterett. NHO gikk videre til EØS-overvåkingsorganet Esa.

Det kan være grunn til å minne om at det selvsagt ikke er NHO som har lovt medlemmer eller velgere at «norsk arbeidslivslovgivning skal ha forrang foran EU-regler». Det er Ap-ledelsen som har gitt et slikt løfte. To LO-kongresser har krevd det. Å anklage NHO for å fremme sine medlemmers økonomiske interesser er feilslått, bortkastet og ikke så lite naivt.

Annonse

Norsk Industri fikk støtte i Esa. Tariffnemnda i Norge innrettet seg etter EØS og Esa – i strid med konklusjonene i Høyesterett. Med andre ord: Med Esa i ryggen kunne Norsk Industri overprøve vår hjemlige høyesterett. Et tydeligere eksempel på at EU-regler har forrang foran norske tariffavtaler og norsk arbeidslovgivning er det vanskelig å finne.

Industriarbeiderne på Vestlandet står fremst i forsvaret for Den norske modellen i arbeidslivet.

Det hindrer ikke Aps egen Don Quiote, stortingsrepresentant Leif Sande, i å forsøke å bortforklare. I helga hevdet Sande at Esa «ikke er en domstol, så Norge trenger ikke å innrette seg etter Esa», i podkasten «Du verden». Samtidig retter Ap-Sande baker for smed. Han hevder det er NHO og Solberg-regjeringas skyld at regelverket i EØS truer Den norske modellen. Det er EØS som åpner for NHOs angrep på Den norske modellen. Det har industriarbeiderne på Vestlandet erfart.

Da Esa via Tariffnemda grep rett inn i norsk avtaleverk, rant det altså over: «Det var dråpen. Fra før har vi hatt vikarbyrådirektivet, vi har hatt Acer-saken og vi har sett hvordan de har herjet med havnearbeiderne», sa Roar Abrahamsen, leder for avdeling 5, til Klassekampen. «De bygger ikke opp under det organiserte arbeidslivet. Det blir større og større fordeler for uorganiserte bedrifter. Så sier de at de skal få betalt reise internt i Norge. Men om du henter polakker til Mongstad, og du får et nytt oppdrag i Hammerfest, tror du da de sender de samme folkene? Nei, de henter nye», forklarte Abrahamsen. Reise, kost og losji-saken har en praktisk side; den fremmer sosial dumping, og en prinsipiell side – Esa griper rett inn i norske tariff-forhold.

Når Fellesforbundets største avdeling sier nei til EØS, får det konsekvenser på forbundets landsmøte. Fredag underskrev leder av Transportarbeiderforbundet (NTF), Lars Johnsen, og leder av Fellesforbundet, Jørn Eggum, en samarbeidsavtale. Dersom landsmøtet i Fellesforbundet vedtar samarbeidsavtalen så slår forbundene seg sammen. Dermed får industriarbeiderne på Vestlandet flere meningsfeller inn i forbundet. «Jeg mener EØS er en hemsko og våre yrkesgrupper blir veldig sterkt rammet. Bussjåførene lever med anbud, langtransportsarbeiderne og havnearbeiderne rammes av sosial dumping. Det mener vi er resultat av EØS-avtalen», sa NTF-leder Lars Johnsen til NTB i forbindelse med avtalesigneringen fredag.

Fredag gikk LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til angrep på NHOs bruk av EØS mot arbeidstakerne. Dagen etter skjedde det underlige: Jørn Eggum sto fram i VG sammen med direktøren i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, for å dempe betydningen av Reise, kost og losji-saken. Den samme saken som fikk EØS-begeret til å renne over for Eggums egne medlemmer på Vestlandet. «Når all tåken har lettet, er det den substansielle endringen som ligger igjen på bordet», uttalte Eggum etter å ha dysset ned saken til det ugjenkjennelige, som en annen Don Quiote. Så kan en spørre seg hva det er som gjør at Eggum ikke ser det prinsipielle; at EU-regler har forrang? Tåke?

Oppsummert

Nok er nok

1 Fellesforbnundets største forening, avdeling 5, som organiserer industriarbeiderne på Vestlandet, sier nei til EØS. EØS går for kraftig på bekostning av opp­arbeidede rettigheter.

EØS har forrang

2 Dråpen som fikk EØS-begeret til å flyte over, var den såkalte Reise, kost og losji-saken i Verftsindustrien. Saken viste at EØS-reglene har forrang framfor norsk arbeidslivslovgivning.

Underlig trekk av Eggum

3 Hvorfor sto forbundsleder Jørn Eggum fram sammen med NHO og dysset ned Reise, kost og losji-sakens betydning etter at avdeling 5 sa nei til EØS? Var han omtåket?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Inntektsgapet må vekk