Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kampen mot juksekjøttet

Vegetarburgere og andre kjøtterstatninger inntar stadig nye bastioner. Nå vil kjøttprodusenter i hamburgerens hjemland slå tilbake med støtte fra staten.

På fremmarsj: Hvete-, kokos- og potetbaserte «impossible burger» er blitt så realistisk at den inntar fastfood-kjedene, mens amerikanske kvegbønder slår alarm. Foto: Ryan Soderlin / AP / NTB Scanpix

USA kan kjøtt. Kanskje litt for godt. I oppkjøringen til nasjonaldagen fjerde juli varmer toppatletene opp i sportsgrenen kappspising. På selve dagen, på strandpromenaden i Coney Island i utkanten av New York, står slaget om en av de gjeveste titlene: Vinner av «Nathan’s Hot Dog Eating Contest».

I fjor spiste rådende verdensmester Joey Chestnut 72 pølser med brød på ti minutter.

Nathan-pølsene reklamerer med «100 prosent storfekjøtt», og har gjort det i flere generasjoner. Men mens Nathan-pølsa består, har andre kjøttbastioner de siste årene fått besøk av andre besøkende.

Besøkende som har gjort det så bra at amerikanske kjøttprodusenter begynner å bli alvorlig bekymret.

Blant de involverte er hamburgerkjeden White Castle. White Castle, i Norge kanskje mest kjent fra filmen om Harold og Kumar, spesialiserer seg på minihamburgere. Andre menyer kaller dem ofte «sliders» – små firkantete hamburgere med ost og løk, gjerne fortært i grupper på tre.

Fast food-kjennere er ofte fans av White Castle-burgerne, som anses som perfekte eksemplarer innen sjangeren. Men siden april har White Castle hatt en nykommer på menyen: Såkalte «Impossible sliders» har sklidd inn som et alternativ til den gamle burgeren.

Amerikanske storfebønder har satt juksekjøttet i vrangstrupen.

De ser til forveksling helt like ut. De smaker mer eller mindre likt: Småsøtt mykt brød, en dæsj ost og løk, og en tynn burgerskive som er en liten eksplosjon av salt og umami. Restaurantanmelderen Ryan Sutton kaller dem «en av USAs beste fast food-burgere. Punktum.» Forskjellen er at en «impossible»-burger er laget av kokosnøttolje,hvete og potetprotein.

Impossible burger pleide å være et eksklusivt innslag på trendjeger-restauranter. Det siste året har den beveget seg ut i massemarkedet.

Annonse

Amerikanerne kaller det «fake meat». På norsk kan du kalle det «lurekjøtt» eller «juksekjøtt».

Amerikanske storfebønder har satt juksekjøttet i vrangstrupen. Og tar opp kampen både mot plantebaserte kjøtterstatninger og mot såkalt laboratoriekjøtt, som fortsatt er på utviklingsstadiet og ikke har nådd spisebordet.

USAs fremste storfeorganisasjon, The United States Cattlemen’s Association, ba tidligere i år det amerikanske landbruksdepartementet forby det de mener er misvisende merking av matvarer som ikke er kjøtt. Med andre ord vil de ha politisk bistand i kjente krangler som «hva er egentlig bacon?», «hva er en pølse?» og «hva er en hamburger?»

Oppsummert

Oppsummert

Snarmat

1 Neste generasjons vegetar- burgere har tatt steget fra trendy vegetarspisesteder til menyen hos amerikanske fastfoodkjeder.

For snart

2 Utviklingen går så fort at amerikanske kvegbønder nå mobiliserer for å få landbruksdepartementet på banen.

Vil bremse

3 Målet er å gjøre det vanske-ligere å selge for eksempel planteburgere – og å definere kjøtt på en måte som utelukker såkalt «laboratoriekjøtt».

I tillegg ba de amerikanske politikere om å slå fast at kjøtt må komme fra «dyr som fødes, ales opp og høstes inn på tradisjonell måte». Det er kvegbøndenes forsøk på å bremse fremveksten av en industri der kjøtt dyrkes fram i et laboratorium, isolert fra et dyrs nervesystem og uten behov for landbruksfaget i tradisjonell forstand.

I juli skal departementet følge opp bøndenes oppfordring. I første omgang i form av et åpent møte om laboratoriekjøtt med representanter for de involverte fagmiljøene.

«Selv om hovedtemaet for møtet vil fokusere på mattrygghet, anerkjenner departementet betydningen av andre emner knyttet til mat produsert via dyrecellekulturteknologi, som merking. Departementet tar gjerne mot kommentarer om disse andre emnene og forventer at de vil stå i fokus i fremtidig kontakt med interessenter og publikum», skriver departementet i en pressemelding.

En skulle tro amerikanske politikere, ikke minst i dagens landskap, var raske på avtrekkeren når bønder ba om slik hjelp mot produkter det er lett å skildre som frieri til vegetarianere og dyrevernere. Det er tross alt grupper som ikke akkurat står først i køen hos Trump-administrasjonen. Men investorene bak laboratoriekjøtt og plantebaserte erstatninger har også tung politisk og juridisk slagkraft.

Investorene satser på at globale trender ubønnhørlig marsjerer i retning av mindre dyrehold i matproduksjonen. Kvegbøndene satser på at de tar feil.

Neste artikkel

Til angrep på den norske modellen