Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kafka på Tolga

Tre brødre møtte et trehodet troll. Når systemet går i takt, spiller kommunestørrelse liten rolle.

Vi ute mot havet i nord har, i vår velstand, holdt oss med tre forvaltningsnivåer, kontroll- og tilsynsorganer, særdomstoler og masse annet som skal sortere oljemilliardene for oss. Systemet tillater oss også å klage et sted når vi møter veggen et annet sted.

På Tolga ble dette systemet til et trehodet troll som valset over de tre brødrene Holøyen, slik VG har beskrevet. Kommunelegen ble "enig" med NAV og helsesjefen i kommunen om ikke å snakke med brødrene før de ble gjort økonomisk umyndige. De ble stemplet psykisk utviklingshemmet uten grunnlag.

Legen, kommunen og Fylkesmannen passet ikke på hverandres ballføring. Isteden spilte de ball mellom seg, fortrolig og vennlig. Lojaliteten til Systemet var stor. Respekten for individets frihet var lav.

Det bør gå kaldt nedover ryggen på alle som setter denne friheten høyt. For finnes det ikke sosialt ensomme eller mobbeofre i alle kommuner? Betalingsanmerkninger, er vi ikke ganske mange som har det, egentlig? Du var kanskje ikke et skolelys, kanskje er du ufør eller arbeidsledig. Sitter det kanskje en byråkrat og regner på om karakterboka di kan omsettes i en lønnsom diagnose?

Lillebror Magnus Holøyen setter ord på uvirkeligheten. Også den lille mann på Tolga kjenner Kafka på gangen:

«Det er helt utrolig at en lege som jeg aldri har hatt time hos og som jeg aldri har møtt, kan skrive om en diagnose jeg ikke har.» Og det er utrolig at kommune og fylkesmann heller aldri så brødrene i ansiktet før de ble umyndiggjort.

Bakom synger alltid et budsjett. Hver ny utviklingshemmet i kommunen utløser nemlig rundt 600.000 kroner til kommunen - per år. Med statusen følger også enkelte rettigheter som koster kommunen. Men "nettoen blir 1.500.000", som rådmannen skrev det i 2013.

Det året ble antallet utviklingshemmede i Tolga doblet. Den halvannen millionen har kommunen brukt til å betale for andre ting. En slags utviklingsgevinst.

Stykkprisfinansiering skaper umiddelbart et kontrollbehov. Som da helsemyndighetene tok i bruk stykkprisfinansiert behandling i 1997. Ordningen inviterte til å overdiagnostisere og til å overbehandle. Og gjett hva som skjedde? I Norge snorke-opereres fem ganger så mange som i Sverige. Fordi det er lønnsomt for sykehusene, ifølge Dagens Medisin.

Annonse

Kommunene har siden 2009 økt tallet på psykisk utviklingshemmede med 3000, skriver VG. Det har utløst 1,8 milliarder kroner ekstra til kommunene.

Det er ikke sikkert at det er noe galt med denne veksten. Det kan hende at kommunene tidligere har underregistrert antallet. Men det er et faktum at Tolga kommune så økonomisk vinning i sin registrering. Og det sant at registreringer og tilskudd er økt helt uten tilsyn. Det er mer enn nok begrunnelse for å gjennomgå hele ordningen.

Så har noen fått med seg at Tolga er en liten kommune, og at de kan gjøre seg morsomme over Trygve Slagsvold Vedum. I fjor sa Sp-lederen at befolkningen trives under godt Sp-styre i lille Tolga. Er det så lurt å holde seg med kommuner så små at samfunnets støtter er numerisk nær nødt til å havne i samme syforening?

Er det lurt å holde seg med kommuner så små at samfunnets støtter er numerisk nær nødt til å havne i samme syforening?

Tolga er mer enn stor nok til å sørge for "checks and balances", for at når en lokal instans svikter, retter den andre opp. Men det skjer ikke av seg selv.

Rådmannen for Tydals 850 innbyggere spurte for noen år tilbake om kommunen var for liten til å styre seg selv. Spørsmålet er heller om noen norsk kommune er stor nok til å styre seg selv. Og det mener vi jo ikke. Det er derfor Fylkesmannen skal føre tilsyn med en rekke sider av kommunenes virksomhet. Det er derfor kommuner må samarbeide om oppgaver der det lokale fagmiljøet heter Odd Magne eller Rita.

Oppsummert

Tolga-tabben

1 Når kommunen, legen og NAV er enig, er det ingen vits i å snakke med dem det gjelder.

Farlig takt

2 Når systemet går i takt isteden for å passe på hverandre, er rettssikkerheten truet.

Smått fortsatt godt

3 Også staten, helsevesenet og NAV sviktet brødrene på Tolga. Kommunesammenslåing ville ikke hjulpet.

Ja, små kommuner svikter. Men i Tolga-saken sviktet det også i helsevesenet, i NAV-systemet og hos Fylkesmannen. Da hjelper det ikke hvor stor kommunen er.

En av grunnene til at vi skal ha småkommuner, er denne: Mandag kveld dro ordfører Ragnhild Aashaug hjem til familien Holøyen. Uten veskeholder eller medierådgiver snakket hun ansikt til ansikt i to timer. Hun ga en uforbeholden unnskyldning, beklaget at den ikke hadde kommet før, og ønsker full gjennomgang og læring av saken. Familien takket for besøket.

«Alle innbyggere skal være akseptert som den de er, og være like mye verdt. Vi må ta vare på hverandre gjennom å snakke med hverandre i stedet for om hverandre», sier ordføreren.

Det høres ut som et veldig bra samfunn. Og det høres ikke først og fremst ut som en storkommune.

Neste artikkel

Den moderne kulturvandalismen