Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva har Finnmark gjort KrF?

Tidligere hadde KrF respekt for – og dype fester i – Distrikts-Norge. Når ble det så viktig for KrF å slå sammen fylker ved tvang?

Til kamp: Helga Pedersen, leder i Tana Ap, var fornøyd da fylkesårsmøtet i Finnmark Ap sa nei til tvangsavtalen med Troms 4. mars. Neste uke sier fylkestinget i Finnmark nei til tvangsavtalen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix.

Først sørget KrF for at de blå regjeringspartiene fikk flertall i Stortinget for å svinge pisken over Troms og Finnmark. Nå går KrF sammen med kommunalminister Monica Mæland (H) om å gni salt i såret.

Etter den muntlige spørretimen onsdag, fikk KrFs representant i kommunal- og forvaltningskomiteen, Torhild Bransdal, spørsmål fra NRK om hun forsto folket i Finnmark. KrF-representanten svarte: «Det vil alltid være følelser i sving. Jeg har stor respekt for dem som kjemper for det de mener er riktig. Men når vedtaket er fatta, så er vedtaket fatta. Da må en stikke fingeren i jorda, se hvor en er hen og gjøre det beste ut av det.»

I likhet med Mæland, tukter altså KrFs Torhild Bransdal dem som tvangen går ut over, og underslår at det er KrF og regjeringspartiene som har forårsaket problemene Finnmark nå sliter med.

Det kunne nok være vel så nyttig for Torhild Bransdal å stikke fingeren i jorda – for å kjenne etter hvor KrF «er hen og gjøre det beste ut av det». Sist vi hørte nytt om meningsmålinger, befant KrF seg under sperregrensen, og det etter at partiets tilbakegang lenge har vært forklart med at velgere som bryr seg om folkestyre og distriktspolitikk har forlatt KrF. På et møte i Kyrkjestugu i Hemsedal 8. februar, virket det som om KrF-lederen var i ferd med å stikke fingeren i jorda. Etter å ha støttet regjeringas regiontvang for andre gang i Stortinget, ga KrF-lederen uttrykk for sterk tvil om fornuften i regionreformen generelt og i region Viken spesielt, kunne vi lese i Hallingdølen 10. februar.

KrF har mulighet til å rette opp igjen den uretten som er begått mot Finnmark. Neste uke vil fylkestinget i Finnmark si nei til den samarbeidsavtalen som er «meklet» fram. Fylkestinget skal også behandle forslaget fra Sp om folkeavstemning. KrF kan selvsagt ta konsekvensene av at tvangsprosessen med all tydelighet har vist at det bærer galt av sted å tukte Finnmark og Troms sammen – og la en folkeavstemning avgjøre. Det finnes som kjent ingen klokskap uten ydmykhet.

KrFs representant i kommunal- og forvaltningskomiteen, Torhild Bransdal, har ennå til gode å vise ydmykhet. «Vedtaket om at Troms og Finnmark skal slå seg sammen er fattet i to omganger. Forsøk på å trenere dette fører ikke til en reversering av vedtaket», sier Bransdal. «Trenere»? Finnmarkingene driver en legitim politisk kamp for å ivareta sine interesser og sitt lokaldemokrati.

Sammen med Monica Mæland (H), tukter KrFs Torhild Brandal nå finnmarkingene. Hvorfor?

Oppsummert

Uforståelig

1 Først sørget KrF for at regjeringspartiene fikk flertall i Stortinget for å svinge pisken over Troms og Finnmark. Nå går KrF sammen med kommunalminister Monica Mæland om å gni salt i såret.

Ikke for seint

2 Framfor å be finnmarkingene «stikke fingeren i jorda, se hvor en er hen og gjøre det beste ut av det», bør KrFs Torhild Bransdal selv stikke fingeren i jorda, se hvor KrF er hen - og gjøre opprør mot hersingen med finnmarkingene.

Trenger et levende Finnmark

3 Finnmark er med sin natur, sitt folk, sin mangeartede kultur og sin egenart en stolthet for Norge.

Annonse

Ap-leder Jonas Gahr Støre har nok rett i at Monica Mæland ikke forstår bakgrunnen for opprøret i Finnmark. Samtidig betyr det neppe noe fra eller til for Mæland. Solberg-regjeringa har sentralisering av folk og makt som sitt prosjekt. Kommune- og regionreformen og privatisering av offentlige tjenester utgjør kjernen i prosjektet. Så anstrengte heller ikke Mæland seg særlig under spørretimen i Stortinget onsdag. Kommunalministeren skyldte på stortingsflertallet, det vil si regjeringspartiene og KrF, og på finnmarkingene selv, for å være kommet opp i denne situasjonen.

Denne situasjonen er som kjent presset fram av Solberg-regjeringa. På spørsmål fra NTB om hva opprøret i Finnmark skyldes, svarte kommunalministeren: «Det må finnmarkingene selv svare for. De ønsker å stå alene.» Det skal vel godt gjøres å bli mer nedlatende enn som så.

Under spørretimen i Stortinget avviste også Monica Mæland folkeavstemning i Finnmark. Finnmark bestemmer selvsagt selv om de vil avholde folkeavstemning. Det måtte også kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefte onsdag: «Fylkene kan selv avholde folkeavstemninger og de kan selv avgjøre når det skal avvikles», måtte Mælands politiske rådgiver Camilla Strandskog presisere i en epost til NTB.

KrF kan velge å lytte til finnmarkingene, både til fylkestinget – og til resultatet av en eventuell folkeavstemning. Sammenslåingsvedtaket er et feilgrep, uten forankring i kunnskap om utfordringene ved at Finnmark er nærmere 1000 km fra øst til vest, kunnskap om befolkningen, om grenser og om de spesielle utfordringene næringslivet i fylket har. På sikt er det fare for langt større fraflytting enn i dag. KrF bør velge å lytte først og fremst av respekt for finnmarkingene.

Samtidig som vi som nasjon trenger et mest mulig levende Finnmark. Finnmark er med sin natur, sitt folk, sin mangesidige kultur og sin egenart en stolthet for Norge.

Neste artikkel

Få i Frp villige til å gi fra seg tunge statsrådsposter til KrF