Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva er det med maskinskatten?

Tidligere denne måneden samlet nær 150 ordførere og varaordførere seg utenfor Stortinget. De protesterte mot å fjerne den såkalte maskinskatten. Med tanke på hvor mange innbyggere ordførerne representerer, mobiliserte maskinskatten til en gedigen politisk protest.

Ordførerprotest: De rundt 150 ordførerne som protesterte mot utfasingen av maskinskatten, gjorde ikke særlig inntrykk på Solberg-regjeringa. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix
Ordførerprotest: De rundt 150 ordførerne som protesterte mot utfasingen av maskinskatten, gjorde ikke særlig inntrykk på Solberg-regjeringa. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Kommunene har altså hatt mulighet til å kreve en maskinskatt på inntil sju promille av verdien av «verk og bruk» i sin kommune. Regjeringa vil fase ut maskinskatten på fem år, fra 2019 til 2023. Ifølge Solberg-regjeringa vil næringslivet få en skattelette på 800 millioner kroner. Ifølge KS vil kommunene tape 1,2 milliarder kroner.

De 150 ordførerne trakk nok et lettelsens sukk da KrF tok dem på alvor, i hvert fall tilsynelatende: KrF gikk sammen med Ap, Sp og SV og krevde at maskinskatt-kuttet skulle tas ut av statsbudsjettet. Det var altså flertall i Stortinget for en grundigere behandling av dette skattekuttet, som for mange kommuner får dramatiske konsekvenser.

Det burde være overkommelig for Solberg-regjeringa å innfri KrFs ønske om grundigere behandling. Maskinskatt-kuttet vil uansett ikke ha betydning i 2018. Med tanke på hvor viktig det er for regjeringa å få med seg KrF på laget for å sikre flertall for sin politikk, er det urovekkende at KrF tapte dette slaget i budsjettforhandlingene. Maskinskatten skal utfases. KrFs plaster på såret er at kommunene skal få kompensasjon. Det gjenstår å se hva det plasteret er verdt.

Kanskje KrF likevel tok lett på hele maskinskatten og kommunenes behov, at det kostet særdeles lite å hestehandle bort maskinskatten? Partiet har en ugrei fortid som støtteparti for en regjering som har sentralisering som prosjekt.

Samtidig bør selvsagt KrF bli tatt på ordet om at de ønsket grundigere behandling. Det var KrF som, prisverdig nok, løftet fram kommunenes (KS) sitt forslag om å nedsette et bredt sammensatt lovutvalg for å vurdere maskinskatten, og komme med forslag til endringer. Opposisjonen stilte seg bak forslaget – som også er eneste farbare vei for å sikre en forsvarlig behandling. Altså: Vi forutsetter at KrF satte en viss makt bak kravet. Hvorfor var det da så umulig å få gjennomslag hos de blåblå – som ikke hadde trengt å flytte ei krone i budsjettet?

Hvorfor er det så avgjørende viktig for Høyre og Frp med vedtak om å fase ut maskinskatten i denne budsjettrunden?

Hvorfor er det så viktig å fase ut maskinskatten i denne budsjettrunden?

Oppsummert

Flertall for lovutvalg

1 KrF foreslo selv å nedsette et bredt lovutvalg til å behandle maskinskatten på en grundig måte.

Hvorfor?

2 Regjeringa er avhengig av KrF for å få flertall. Hvorfor ble KrF tuktet i nettopp maskinskatt-saken?

Første skritt

3Er maskinskatten første skritt på veien mot å fjerne all eiendomsskatt?

Annonse

Kan det være at regjeringa ser utfasingen av maskinskatten som en viktig start for å kutte all eiendomsskatt for bedriftene? Er målet at skattepengene skal tas fra kommunene og gis til bedriftseierne? Skal kommuner som Lindås i Hordaland, ikke ha noe igjen for å huse Statoils enorme produksjonsanlegg, for eksempel? Kuttet i maskinskatten alene innebærer at Lindås mister rundt 148 millioner kroner.

Det er naturlig at ordførerne stiller seg slike spørsmål. Ikke minst når Frps finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, slår seg på brystet: «Vi er fornøyde, spesielt med å få fjernet skatten på maskinene. Vi er også veldig glade for å ha fått gjennomslag for å gjøre det vanskeligere for kommunene å innføre eiendomsskatt på hus og hytter», sa Njåstad til NTB da budsjett-enigheten var på plass.

Ingen bør være overrasket. Det er symptomatisk for den blåblå regjeringa at protester fra kommunene og distriktene blir neglisjert. Det er helt i tråd med regjeringas sentraliseringspolitikk. Og maskinskatt-kuttet er helt i tråd med regjeringas skattekutt-politikk: Mindre og mindre til spleiselaget og til omfordeling.

Det er selvsagt også viktig at bedriftene ikke «skattes i hjel». Det er viktig at det legges til rette for næringsliv over hele landet. Samtidig må også selskapene yte sin rimelige skjerv til den kommunen de er en del av. KrFs opprinnelige forslag om å nedsette et bredt sammensatt lovutvalg, ville ha lagt til rette for en særdeles nyttig debatt og gjennomgang av hva som er bedriftenes «rimelige skjerv» til den kommunen de er en del av. En slik gjennomgang kunne også ha munnet ut i et forslag om at maskinskatten fjernes. Det kan være at andre beskatningsregler eller prinsipper er mer fornuftige. Poenget er at denne gjennomgangen er for viktig for kommunene til ikke å bli tatt.

KrF må ikke glemme at det er i kommunene vi bor, og mottar de velferdstjenestene vi trenger. Tjenester vi er med på å spleise på gjennom den skatten vi betaler. Debatten om maskinskatten, er selvsagt også en debatt om dette spleiselaget. Og om hvordan verdiene skal fordeles lokalt – og sentralt.

Neste artikkel

Politikere som "misforstår" bryter ned tilliten