Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hold dem unna matfatet

Trondheim er et stjerneeksempel på hvorfor kommunepolitikere er uegnet til å forvalte matjord.

Vi kan ikke leve med mistanker at omdisponeringene av matjord skjer på bakgrunn av skjulte økonomiske interesser og politiske nettverk. Foto: Mariann Tvete

Trondheim kommune topper statistikken over hvilke kommuner som bygger ned matjord. I perioden 2004 til 2015 forsvant hele 2831 dekar jordbruksareal i denne ene kommunen. Det er lite som tyder på at Trondheim vil detroniseres med det første. For samtidig som kommunen har bygd ned matjord for fote, har politikerne sørget for å omdisponere nye arealer med prima jordbruksjord til boligbygging, næring og veier.

I 2013 fikk Trondheim godkjent planer for å bygge ned 1000 dekar dyrka mark i de østlige byområdene. Det var planer som ble trumfet gjennom av politikerne, i strid med rådmannens forslag. Kommunens fagetater mente det var mulig å imøtekomme byens behov for boligbygging de neste 30 årene på arealer som allerede var klargjort for bygging. Rådmannens innstilling ble forkastet, nye arealer av ypperste kornkvalitet ble overgitt til gravemaskinenes klør.

I ettertid har det kommet fram opplysninger som har satt både disse omdisponeringsvedtakene og arbeidet med «grønn strek», en plan som skulle gi matjorda et sterkere vern, i et tvilsomt lys. Det viste seg at den innflytelsesrike Ap-politikeren Rune Olsø, som både satt i bystyret og var leder i både Trondheim Ap og Sør-Trøndelag Ap, hadde egne interesser i en del av de berørte områdene. Han hadde selv opsjonsavtale på kjøp av areal på Være som ble tatt ut av «grønn strek»-planen, mens hans arbeidsgiver Staur Holding hadde eierinteresser i en noen av arealene som ble omdisponert til boligbygging.

Da det ble avslørt at Staur Holding hadde mottatt to millioner kroner fra en utbygger for å ha bistått med å holde et landbruksareal på Kystad utenfor «grønn strek», startet Økokrim etterforskning. I kontrakten mellom partene var det en «uttrykkelig forutsetning» at «leveransen» skulle foretas av Olsø personlig. Olsø etterforskes nå for såkalt påvirkningshandel, som regnes som en korrupsjonslignende straffbar handling.

Saken er fortsatt under etterforskning, og Olsø selv benekter å ha gjort noe galt. Han hevder å ha fratrådt alle møter i både bystyret og Ap-gruppa når disse sakene har vært til behandling. Det er vel ingen som betviler at Olsø har satt seg særdeles godt inn i habilitetsreglene, men hans mange ulike og dels skjulte roller bidrar ikke til å styrke legitimiteten til Trondheims arealpolitikk.

Da er det mildt sagt underlig at et flertall i formannskapet i Trondheim, bestående av Ap, Høyre og Frp, i juni avslo å følge byplankontorets forslag om å sette utbyggingsplanene på vent. Kommunens egen fagetat mente at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gå videre på.

«Omdisponering fra landbruksformål til boligbygging i sentrale områder utløser enorme økonomiske verdier.»

Oppsummert

Full fart

1 Til tross for faglige råd, en økokrimetterforskning og mange ubesvarte spørsmål gir Trondheim kommune full gass i kontroversielle nedbyggingssaker.

Milliardregning

2 Hvis utbyggingene fører til at bymiljøavtalen med staten blir misligholdt, risikerer innbyggerne en milliardregning.

Eksempel

3 Trondheim har blitt et skoleeksempel på hvorfor kommunepolitikere må holdes langt fra matfatet.

Annonse

En annen særegenhet i Trondheim er nemlig at politikerne overlot til de ulike utbyggerne å selv utarbeide reguleringsplanene. Ettersom de private utbyggerne leverte trafikkrapporter som sprikte i alle retninger, og de heller ikke hadde gjort noen vurdering av den samlede effekten av alle utbyggingene, mente byplankontoret det var nødvendig med en pause. Ettersom det per i dag ikke er kollektivdekning til en del av disse områdene, frykter fagetaten at utbyggingene kan komme i konflikt med bymiljøavtalen kommunen har inngått med staten, der Trondheim i alt mottar 3,76 milliarder kroner for å hindre vekst i biltrafikken.

Med andre ord, dersom disse utbyggingene blir gjennomført slik at Trondheim misligholder bymiljøavtalen, kan kommunen få en milliardregning. Det er vanskelig å begripe hvorfor det politiske flertallet i Trondheim er villig til å ta denne risikoen ved å insistere på full gass i utbyggingene.

Det er særlig uforståelig at Ap fortsetter å ture fram. Ikke bare har partiet en økokrimetterforskning på sin tidligere leders nakke, Ap kjører samtidig over alle samarbeidspartiene sine. Som om dette ikke er nok, jobber partiets tidligere medlem i både formannskapet og bygningsrådet, Aase Sætran, som daglig leder i det ene utbyggingsselskapet.

Trondheim har blitt et skoleeksempel på hvorfor kommunepolitikere bør holdes langt unna matjorda. En omdisponering fra landbruksformål til boligbygging i sentrale områder utløser enorme økonomiske verdier. Vi kan ikke leve med mistanker at omdisponeringene skjer på bakgrunn av skjulte økonomiske interesser og/eller politiske nettverk.

Neste artikkel

Jordvern kontra bustadområde