Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hjelp, nå lager de budsjett

Trepartiregjeringen er samlet til sin første budsjettkonferanse. Hvilken næring er det som får unngjelde denne gang?

Budsjettkonferanse: Mandag innledet regjeringen sin første budsjettkonferanse på Hurdal. Bites det negler i Næringslivets hus? Foto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Mandag startet regjeringen arbeidet med statsbudsjettet for 2019. Regjeringens frontfigurer, partilederne Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande gjorde som alle ansvarlige foresatte i en regjering bruker å gjøre på denne tiden av året: Å justere ned forventningene.

Det er blitt en årviss øvelse, dette, å forklare nødvendigheten av å kjøre med stramme tøyler. Det økonomiske handlingsrommet er aldri trangere enn når statsministre og finansministre forsøker å disiplinere både egne fagstatsråder og publikum til moderasjon ved innledningen av budsjettprosessen.

I år er intet unntak. Der finanskrise, flyktningstrøm og oljeprisras tidligere har vært en begrunnelse, er det nå en friskmeldt norsk økonomi som er argumentet for å stramme inn livremmen. «Nettopp fordi det går bra, der det nødvendig å holde igjen. Vi må legge til side i gode tider for å ha i dårlige tider», sier finansminister Siv Jensen til Aftenposten.

Det er vanskelig å være uenig i argumentet til Jensen. Det er sunn fornuft å legge til side til trangere tider, om en har anledning til det.

Spørsmålet er bare hvordan det står til med regjeringens selvdisiplin. Måtehold var ikke akkurat det som kjennetegnet denne regjeringens første fireårsperiode. Oljepengebruken har så langt økt med nærmere 100 milliarder kroner under Solbergs styre.

Den ekspansive pengebruken har likevel ikke vært nok til å tilfredsstille det borgerlige flertallets behov for å kvittere ut hjertesaker. I tillegg har regjeringen, med sine samarbeidspartier, innført plutselige avgiftsøkninger for å dekke inn utgiftsøkninger i statsbudsjettet.

Vi husker jo plastposeavgiften i 2015-budsjettet. Den var så umotivert og lite gjennomtenkt at ingen av «budsjettkameratene» ville ta ansvar for den. Poseavgiften rant da også ut i sanden.

De neste inndekningsmanøverne til regjeringen og budsjettpartnerne var mer alvorlige. Over natten ble det innført flypassasjeravgift i 2016, mens sukkeravgiften ble økt kraftig året etterpå. Disse vedtakene hadde det til felles at de ikke var utredet, og at de rammet enkeltnæringer. Flyselskapene reagerte kraftig på flypassasjeravgiften. Ryanair brukte avgiften som argument for å legge ned basen sin på Rygge, som igjen førte til at Rygge sivile lufthavn ble nedlagt. Om lag 100 mennesker mistet jobben.

Til å være såkalt næringslivsvennlige partier, har regjeringspartiene vært bemerkelsesverdig lite vennlige.

Oppsummert

Stramme inn

1 Som vanlig varsler regjeringen stramt statsbudsjett, denne gang på grunn av gode økonomiske tider.

Pengebruk

2 Måtehold har ellers ikke vært Solberg-regimet fremste vare­merke, oljepengebruken ble økt med nærmere 100 milliarder i forrige periode.

Unngjelde

3 Spørsmålet er om nye enkeltnæringer blir rammet av plutselige budsjettpåfunn.

Annonse

Sukkeravgiften rammer en næringsmiddelindustri som allerede sliter med handelslekkasje. Avgiften har ingen helsemessig begrunnelse, da det ikke nødvendigvis er de mest sukkerholdige produktene som rammes. Det eneste som med sikkerhet rammes, er konkurransevilkårene for en av landets største fastlandsnæringer.

Når Solberg og Jensen nå setter seg ned for å planlegge neste års statsbudsjett, denne gang sammen med Venstre, skal det ikke forundre meg om det bites negler i Næringslivets hus. Hvem er det nå som skal få unngjelde?

Til å være såkalt næringslivsvennlige partier, har regjeringspartiene vært bemerkelsesverdig lite vennlige overfor utvalgte næringer. Partiene har tatt forbausende lett på både sysselsetting og verdiskaping. Det gjelder ikke bare i flybransjen og næringsmiddelindustrien. Pelsdyrnæringen skal avvikles med et pennestrøk. Dermed settes det en strek over 300–350 arbeidsplasser og årlige eksportinntekter på en halv milliard kroner.

Nylig avgjorde regjeringen at Color Line kan få flagge skipene sine i NIS, Norsk internasjonalt skipsregister. Den praktiske konsekvensen kan være at 700 norske sjøfolk mister jobben.

Dette er første budsjettet Venstre er med på å planlegge fra start av. Det er å håpe at Venstre mener alvor når partiet snakker om behovet for å skape nye, grønne arbeidsplasser. Eksemplet med pelsdyrnæringen er et illevarslende tegn, men Venstre har fortsatt muligheten til å vise at de kan gi fart på et grønt skifte som enda ikke har kommet ut av startgropen.

Det er positivt om regjeringen faktisk klarer å stramme inn pengebruken sin, men det må ikke gå på bekostning av investeringene som skal gi landet noe å leve av etter oljeepoken.

Neste artikkel

Hoksrud avviser ansvar for fallande bondeinntekt