Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Harde tider - harde virkemidler

En karikatur av landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) ble for hard kost for Bondelaget. Noen synes den er vanskelig å svelge i Nationen også, skriver sjefredaktør Irene Halvorsen.

Lokallaget Omvikdalen Bondelag fra Hordaland hadde med seg dette graffitimaleriet med tittelen «Bondeslaktaren» da de kom til Oslo i forrige uke. Det er laget av kunstner Gaute Haugland. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Lokallaget Omvikdalen Bondelag fra Hordaland hadde med seg dette graffitimaleriet med tittelen «Bondeslaktaren» da de kom til Oslo i forrige uke. Det er laget av kunstner Gaute Haugland. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Så hvorfor valgte vi likevel å publisere en sak i Nationen om dette bildet – et bilde som ikke ble brukt i demonstrasjonen? «En ikke-sak», mener enkelte lesere, som mener saken «kun er egnet til å generere klikk» og derfor ikke er noe de ønsker seg i eller av Nationen. Bondelagets leder Lars Petter Bartnes ville heller ikke at Nationen skulle trykke bildet.

Bondelaget bestemmer hva som hører hjemme i Bondelagets demonstrasjon. Men bildet som ble sensurert – og historien om det – hører med i historien om protestene mot jordbruksoppgjøret og landbrukspolitikken som nå føres. Med dette bildet maler kunstner Gaute Haugland seg inn i en politisk protesttradisjon i Norge, der kunsten har sin naturlige plass. Vi har og har hatt forfattere og poeter, musikere og malere, som gir og har gitt uttrykk for sterkt politisk engasjement og uenighet med politikken som føres på en lang rekke områder.

Nå avdøde Kjartan Slettemark var i 40 år en av de mest markante skikkelsene i nordisk samtidskunst. Han var født i Norge, men ble senere svensk statsborger. Selv i de ville 60-åra sprengte Slettemark alle grenser. Slettemark ble særlig kjent med bildet «Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør» (1965). Bildet ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet i 1982 og er av Morgenbladet kåret til et av Norges 12 viktigste kunstverk. På 1970-tallet jobbet Slettemark med en serie manipulerte bilder av den tidligere amerikanske presidenten Richard Nixon.

Slettemark ble senere performancekunstner og utviklet ulike former for konseptkunst, blant annet «søppelkunst». Min egen svigermor har en oppvaskbørste signert KjARTan hengende på veggen, selv har jeg kjøpt et bilde av Slettemark som er så sterkt og urovekkende at ungene mine nekter meg å henge det opp.

Karikaturen av Dale, som altså Bondelaget mente ble for drøyt, maler seg vel så sterkt inn i tradisjonen etter Rolf Groven. En lang rekke norske politikere har blitt harselert over på det groveste av Groven – mange av dem har helt sikkert opplevd det som helt urimelig. Daværende justisminister Grete Faremo (Ap) og Frp-formann Carl I. Hagen ble eksempelvis malt som flyktninger bak nettinggjerder, mens den samme (ikke-stortingspresident) Hagen, statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF), utenriksminister Jan Petersen (H), forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) og kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF) ble karikert på bildet «Seierherrer – In God we trust» (2002) etter at sentrum-høyreregjeringen støttet USAs bombing av Afghanistan.

Kunstner Gaute Haugland maler seg inn i en politisk protesttradisjon i Norge.

Oppsummert

Drøyt

1 Karikaturen av Dale, som Bondelaget mente ble for drøyt, maler seg vel så sterkt inn i tradisjonen etter Rolf Groven.

Ikke uvanlig

2 En lang rekke norske politikere har blitt harselert over på denne måten.

Viktig form

3 Karikaturen er en viktig kunstnerisk uttrykksform.

Annonse

For Nationens lesere er kanskje Groven mest kjent for sin markante mobilisering mot norsk EF og EU-medlemskap. På Grovens egen nettside kan du eksempelvis få et gjensyn med «EEC. Prøve» (1971), «Norsk nyromantikk» (Også kalt «Willoch og Bratteli» 1972) «Fri flyt» (1992), «Bondebegravelse» (1993) og «Rivende utvikling» (1994).

Politisk engasjerte kunstnere er lette å kritisere. Mange synes bildene er stygge og virkemidlene for drøye. Historien om bildet «Norsk nyromantikk» viser at Bondelaget på ingen måte er alene om å være forsiktig i virkemiddelbruken, selv midt i en beinhard politisk kamp. Redaktørene i nei-avisene Dagbladet og Nationen nektet å trykke bildet. Men bildet er brukt for å illustrere EF-striden på 70-tallet i flere historieverk; som Aschehougs Norgeshistorie, Libæk/Stenersens engelskspråklige Norgeshistorie og Karsten Alnæs’ ettbinds Norgeshistorie. Maleriet som viste Willoch sittende på fanget til Bratteli «spilte både på miljøødeleggelsene, på den nasjonale selvoppgivelsen mange motstandere av EF-medlemskap tilla tilhengerne og på det sikre politiske propagandamiddelet som lå i alliansen mellom Arbeiderpartiets ledelse og Høyre i EF-saken», skriver historiker Edgeir Benum i Aschehougs Norgeshistorie.

Det er forståelig at Bondelaget fryktet at bildet av Dale kunne tatt oppmerksomheten vekk fra bøndenes hovedparoler og viktigste budskap i den store demonstrasjonen tirsdag. Men karikaturen er likevel en viktig kunstnerisk uttrykksform. Landbruksminister og kjøttskjærer Jon Georg Dale er dessuten intet persilleblad, som han da også ga uttrykk for i Nationen da Østfoldbønder tidligere i vår plasserte et bilde av ham i en gapestokk:

«Jeg har såpass lite hår at det ikke ligger naturlig for meg å være hårsår. Bøndene har lov til å bruke de virkemidlene de vil til å uttrykke sin misnøye.».

Neste artikkel

Mener politikerne har gjort en bedre jobb enn faglagene til å løse utfordringene i jordbruket