Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Håpet om norsk jernbanepolitikk er lysegult

Da KrF sa nei til Acer, begrunnet Hareide det slik: "(...) det ligger et handlingsrom i EØS-avtalen som vi ønsker å bruke i denne saken fordi vi ikke vil gi fra oss nasjonal kontroll og styring." EUs jernbanepakke 4 handler om det samme, om å gi fra seg nasjonal styring og kontroll.

Hvordan avgi mest mulig suverenitet til Den europeiske union uten å ta hensyn til Grunnlovens regler om suverenitetsavståelse?

Så langt har det fungert temmelig effektivt å sette merkelappen "lite inngripende" på suverenitetsavståelsen. Det vil si, det fungerte helt utmerket da Stortinget avga suverenitet til EUs finanstilsyn. Deretter, da det handlet om å avgi suverenitet til EUs energibyrå Acer, lugget det i Ap. Motstanden mot å avgi suverenitet på energiområdet var rotfestet og sterk i Ap og LO. Hele LO-ledelsen og 120 Ap-ordførere sa nei. Ap-ledelsen trengte en avledningsmanøver. De skrev en liste med "ufravikelige krav" til EU for å få med seg sitt eget sentralstyre på Acer-ferden.

Ble de "ufravikelige Ap-kravene" stilt til EU – og innfridd? Nei. "Kravene" er sendt EU til orientering i et brev. Dette brevet binder ikke EU juridisk – det har utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) bekreftet overfor Stortinget. LO-ledelsen og grasrota i Ap har grunn til å føle seg lurt.

Den neste suverenitetsavgivelsen som regjeringa vil ha Stortinget til å vedta uten å følge Grunnlovens regler og under dekke av "lite inngripende", er den såkalte Jernbanepakke 4. Enda en gang handler det om å gi fra seg myndigheten til å bestemme på et viktig område. Enda en gang handler det om et EU-byrå: Jernbanebyrået Era i Frankrike.

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, forutsa det slik: "Denne type saker vil etter alt å dømme oppstå igjen og igjen på grunn av EUs linje med å legge gjennomføringen av EU-rett til uavhengige byråer. Dette kan i så fall vise at argumentasjonen om at også denne myndighetsoverføringen er så lite inngripende at det ikke er nødvendig å følge framgangsmåten Grunnloven gir anvisning på, i sum kan føre oss veldig langt. Bare det enkelte skrittet er "lite" nok, kunne vel Norge i siste instans ende opp som fullt medlem av EU uten å behøve Grunnlovens krav til myndighetsoverføring, men uten stemmerett." (Klassekampen 4. mai i år.)

Med andre ord: Slik undergraves Grunnloven og det norske folkestyret effektivt. KrF ville sette en stopper for det under behandlingen av Acer, men Ap sørget altså for at høyresida fikk flertall. Nå er det i KrFs makt å stoppe denne grunnlovsstridige praksisen som professor Eivind Smith advarer mot.

Jernbanepakke 4 rommer en rekke direktiver og forordninger som skal sikre at all togtrafikk som staten står for, skal legges ut på anbud blant alle togselskaper som er godkjent i EU. Store utenlandske selskaper vil selvsagt stille sterkt. Det blir press på ansatte, på lønninger og arbeidsvilkår. Ap-ledelsen hadde mistet siste rest av troverdighet om de ikke hadde satt foten ned. Det har også Ap gjort – og sier nei til EUs fjerde jernbanepakke, sammen med Sp og SV.

Annonse

Nå bestemmer våre folkevalgte. Stortingsflertallet kan vedta privatisering, slik som det også har gjort. Vår hjemlige jernbanereform innebærer at enkelte strekninger privatiseres. Dersom det høstes negative erfaringer av privatiseringen, kan et flertall i Stortinget gjøre om beslutningen. Dersom Jernbanepakke 4 tas inn i EØS, blir denne angremuligheten borte. Myndigheten er avgitt til EU – og EUs jernbanebyrå Era.

De som forventer demokratisk tenkning, må se til andre partier enn regjeringspartiene, for eksempel til KrF.

Privatiseringen i den norske jernbanereformen er vedtatt med et knapt flertall i Stortinget. Det er kanskje ikke å undres over at regjeringspartiene ivrer for å sikre privatiseringen i overskuelig framtid. Hvem vet vel hva neste stortingsvalg vil bringe. Særlig demokratisk er det ikke. Så viser også erfaringen med Solberg-regjeringa at de som måtte ha forventninger om prinsipiell demokratisk tenkning, bør rette dem mot andre partier enn Høyre, Frp og Venstre. For eksempel mot Kristelig Folkeparti og Knut Arild Hareide.

Da KrF sa nei til Acer, grunnga KrF-lederen det slik: "(...) det ligger et handlingsrom i EØS-avtalen som vi ønsker å bruke i denne saken fordi vi ikke vil gi fra oss nasjonal kontroll og styring. (...) Med EUs intensjon om tettere integrering av medlemslandene, vil dette også medføre at Norge blir tettere integrert gjennom nye byråer og tilsyn", forklarte Hareide på KrFs egne nettsider. Jernbanepakke 4 handler om det samme – å gi fra seg nasjonal kontroll og styring, om å bli tettere integrert gjennom enda et EU-byrå som blir sittende med myndigheten. Jernbanebyrået Era vil blant annet ha myndighet til å sikkerhetsgodkjenne togmateriell.

KrF er en sterk forsvarer av EØS. Samtidig har altså Hareide og partiet evnet å tenke prinsipielt demokratisk – ut fra at Norge har sagt nei til norsk EU-medlemskap to ganger. Slik sett bør det være betryggende at det denne gangen er KrF som avgjør i Stortinget.

Neste artikkel

NHO advarer mot ødeleggende EØS-debatt