Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Greit, la oss snakke om Venstre

Vil du ha Frp i regjering, men helst ikke Frp-regjering? Da - og egentlig bare da - er Venstre høsten 2018 partiet for deg. Det er partiets problem.

Venstres nestleder Terje Breivik. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
Venstres nestleder Terje Breivik. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Alle snakker om problemene til KrF, ingen om problemene til Venstre. Bortsett fra i Bergens Tidende, der nettopp denne konklusjonen har fått Venstre-nestleder og Hordaland-politiker Terje Breivik til å rykke ut til partiets forsvar.

Som han, for så vidt, også gjorde etter at Eid-ordfører og Venstre-mann Alfred Bjørlo kom med et enda mer knallhardt angrep på Venstres eksistensberettigelse som parti i Nationen måneden før.

"Definisjonen av kva som er dårleg, er avhengig av kva som er normalt", skriver Breivik i sitt svar til BT-kommentator Jens Kihl. Og det har han for så vidt rett i. Men bare opp til et visst punkt.

Det stemmer jo at Venstre ved hvert stortingsvalg ligger som en gjedde nede ved sperregrensen og bare tidvis bryter overflaten for å vippe valgseieren i borgerlig retning. Men en normal som ligger under sperregrensen er udiskutabelt et dårlig sted å være for et politisk parti. At Breivik tvinger frem jubel over en måling som viser 3,4 og ikke 2,4 prosents oppslutning, er det dårlig tegn. Usikkerheten tvinger talenter med liberal legning til å satse på noe annet enn politikk, eller å satse på et annet parti. Samtidig undermineres partiets troverdighet som ideologisk prosjekt når det så synlig mangler et bærekraftig grunnfjell av velgere som stemmer på dem av overbevisning og ikke av strategiske hensyn.

For hva er Venstre i dag? Et parti for byfolk som er for miljø og sykkel, men mot væpna revolusjon, ubevæpna revolusjon og altfor høy skatt? Et parti for borgerlige bønder som av ulike historiske årsaker bærer kraftig nag mot Senterpartiet? Et parti for lærere som er veeeldig glade i Johan Sverdrup? Et parti for selvstendig næringsdrivende som ikke har ambisjoner om å bli veldig rike?

Eller er Venstre høsten 2018 bare et parti for folk som innser at de må ha Frp i regjering for å få den regjeringen de vil ha, men gjerne vil ha en slags partipolitisk "motgift" på plass for å bremse de drøyeste Frp-ideene?

Én ting er klar: Målingene tyder på at velgerne som bare stemte for å få støttestemmer til Erna Solberg, har vent tilbake til Høyre eller lagt seg på sofaen. De som er igjen, er der fordi de vil noe. Men hva?

Annonse

I Bergens Tidende fremhever Breivik skole, arbeidsplasser og miljø. Viktige saker som viser Venstres problem: Venstre fremstår litt for ofte som et SV som av en eller annen grunn snakker veldig mye om småbedrifter, eller et Høyre som er mer enn gjennomsnittet opptatt av fellesskap og miljø.

Så hva har Venstre fått til i regjering? Ola Elvestuen har hatt en viss synlighet i miljøsaker, men selv om "Ula Ulvestuen" har talent for å terge på seg ulvemotstandere, er det vanskelig å se den reelle forskjellen på ham og forgjengeren, Høyre-mannen Vidar Helgesen. Trine Skei Grande har muligens klart å dempe konfliktnivået på kulturfeltet litt, men det skulle bare mangle. Og selv om Venstre nok kan få noe av æren for at ansvaret for integrering ble flyttet fra justisminister Sylvi Listhaugs departement til kommunalminister Jan Tore Sanner, blir den eventuelle seieren litt utvannet av Venstres forsvar for Listhaug før hun til slutt gikk av i vanære.

I en verden hvor liberale verdier er under angrep, burde det være mulig med en oppsving for et parti som tok verdiene i forsvar.

Hva kan Venstre eie alene? Kommune- og regionreformen, kanskje. Og å ha gått på valg mot Frp og endt opp som garantist for Frp. Det er ikke fryktelig imponerende.

Det kan være at Venstre, som mange andre liberale partier i verden, har vært så vellykket at partiet kanskje ikke lenger trengs. Politikere fra Bård Vegar Solhjell til Bård Hoksrud kan kalle seg liberale. Frivillighet og frigjøringen for individet fremstilles som sentralt prosjekt fra Høyre til Rødt. Selv KrF snuser på homoekteskap. Venstres merkevareideologi er blitt så mangslungen, utbredt eller utvannet at det er vanskelig å slå fast at restpartiet fortsatt er nødvendig.

I en verden hvor liberale verdier er under angrep, burde det være mulig med en oppsving for et parti som tok verdiene i forsvar. Likevel sliter Venstre med å fremstå som mer enn et parti for folk som gjerne diskuterer fylkeskommunens oppgaver på fest. Og da fordi de liker å tegne organisasjonskart, ikke fordi de vil gjøre folks liv bedre.

Men Breivik kan trøste seg med at Venstre veldig snart har en sjanse til å vise at det kan levere et bedre, grønnere og mer sosialliberalt liv for vanlige folk: Statsbudsjettet. Alt han og Venstre trenger å gjøre, er å overbevise Høyre og Frp om at klimatiltak, solidaritet og sosial profil er viktigere enn skatteletter. Grei skuring.

Neste artikkel

Rødt vil ha tiltakspakke for klimavennlig samferdsel i distriktene