Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fri flyt av kjøttbedrag

Norge skal importere mer kjøtt fra EU. Skinke, pølse, konservert kjøtt og hermetikk står på import-lista. Det blir sikkert billig, men vet vi hva vi får?

Importkjøtt: Vet vi hva vi får? Norske politikere burde lese fortellingen fra innsida av den industrielle tyske kjøttbransjen.Foto: Mariann Tvete
Importkjøtt: Vet vi hva vi får? Norske politikere burde lese fortellingen fra innsida av den industrielle tyske kjøttbransjen.Foto: Mariann Tvete

Spørsmålet om kvalitet har druknet i debatten om antall tonn og tap av norske arbeidsplasser. Politikerne både i Ap og KrF burde ha tatt seg en prat med den tyske slaktermesteren Franz Josef Voll før de sa ja til mer kjøttimport.

Voll har 46 års erfaring fra kjøttbransjen i Tyskland, et av de landene vi får mest kjøttprodukter fra. Han kjenner bransjen fra innsida og fra alle vinkler, fra han i 1969 begynte som lærling i en liten slaktebedrift i hjembyen Essen, en by som da hadde 400 slakteribedrifter. I dag er de fleste tyske håndverksbedrifter slukt av en sentralisert storindustri. Fem kjøttkonserner dominerer markedet.

Her kan du lese om hvordan svinebakterier i Danmark førte til flere blodforgiftninger og dødsfall: Svine-MRSA bak flere blodforgiftninger

Ifølge Voll selger de ikke kjøtt, men laboratorieprodukter som ikke har noe med mat å gjøre. Milliardomsetningen viser at de gjør gull av søppel, vann og kjemi. Han husker da han så den første sekken med ferdigblandet krydder piffet opp med pulver som gjør det mulig å tilsette, binde og selge gratis vann. I kjøttavdelingen i en butikk-kjede lærte han å sette ulike fantasifulle navn på samme produktene og kalle dem ekstratilbud for å få fart på salget. I storindustrien erfarte han at det som teller som hygiene er hele fliser og rene silikonfuger. Når blod, urin og oppkast fra uhell under slaktinga havnet sammen med kjøttet, så veterinæren gjerne en annen vei. De ansatte drakk seg gjennom arbeidsdagen for å holde ut. Voll sa opp for å berge ekteskapet og utdannet seg til matkontrollør.

Østeuropeiske land klager til EU over å få "kopivarer" av kjente merkevarer av mye dårligere kvalitet: Øst-Europa forbannet over dårligere mat

Og erfarte at også kontrollører er låst til systemet. Det er industrien som skriver lovene som politikerne vedtar. Det meste er legalt, og det som ikke er det, er slik utformet at juks ikke kan påvises. Kontrollørene har lov til å forfølge bedervet kjøtt bare til delstatsgrensene, mens produktene er en del av fri flyt over landegrenser. Pølsa smaker godt, takket være alt krydderet, men er ensartet uansett hvor mye den kalles lokal spesialitet. Før konkurrerte slakterne om å lage den beste pølsa. Det ble jukset da også, pølsa ble laget av kjøtt som ikke lenger var presentabelt i butikken. Men bruk av kjemi var bannlyst. Slakteren hadde kontakt både med dyret og med kunden. Da denne kontakten ble brutt, ble en moralsk grense brutt, og yrkesstolthet og samvittighet forsvant, ifølge Voll, som nettopp har skrevet boka «Schweinebande!» om sine 46 år på innsida av tysk kjøttindustri.

Fordelinga av jordbruksjord i EU er på linje med land som Colombia, Filippinene og Brasil, ifølge EUs landbrukskomité: Slår alarm om jordeierskap i EU

Jeg skulle ønske at en slik bok ble lest av norske politikere, og av bønder for den saks skyld. De er altfor naive når det gjelder internasjonal kjøttindustri. Spørsmål om dyrevelferd og bruk av antibiotika er bare en del av det kjøttindustrielle kompleks. Konsernene tjener penger som er viktige for handelsoverskuddet i en eksportnasjon. Derfor kan kjøttindustrien diktere regelverket og bruke politikerne som døråpnere for nye markeder internasjonalt. I Norges forhandlinger med EU har konsernene også hatt norske politikere som døråpner.

De ansatte drakk seg gjennom arbeidsdagen for å holde ut.

Annonse

Du blir sjokkert over hvor mye antibiotika det brukes på kjøttfé: Så mye antibiotika brukes i kjøttet du spiser

Her kan du lese vår dekning av antibiotikaresistens i Norge og verden.

Det er mange juksemetoder. Skinker blir kjemisk behandlet slik at de ikke taper i vekt. Røykt kjøtt har aldri vært i kontakt med røykeovner, bare en aromasprøyte og en lakkering for å skaffe rett farge. Ved hjelp av såkalte stabilisatorer kan hva som helst fikses og bindes. Separatorkjøtt (MUK-kjøtt) er de siste slintene som skilles maskinelt fra knoklene og blir til en rosa, slimete grøt som regnes som ekstra utsatt for farlige bakterier. Mye av det tyske separatorkjøttet blir eksportert. Når det tilsettes tyske produkter, skal det merkes. I Tyskland «forsvinner» det hvert år 70.000 tonn av denne slintegrøten. Nok til å fylle to milliarder pølser, ifølge den private og idealistiske forbrukerorganisasjonen foodwatch, som i motsetning til myndighetene spør hvor avfallet blir av.

Her kan du også lese hvordan svin blir hormonbehandlet med blodutstrakt fra gravide hopper under elendige forhold: Drektige hester tappes for blod

I Norge brukes det fortsatt heste-hormoner på svin, mens svenskene kuttet dem ut.

Når det gjøres et poeng av at norsk mat er dyr sammenlignet med EU-land, er eksemplet som regel kjøttprodukter. Boka «Schweinebande!» er en påminnelse om at det ikke handler bare om kostnadsnivå og dyre bønder, men også om «bedriftshemmeligheter» pønsket ut i laboratoriene.

Franz Josef Voll er ikke blitt vegetarianer eller veganer som mange andre kjøttkritikere. Han avslutter med en kjærlighetserklæring til kjøtt og mener det er en viktig proteinkilde. Kjøttpålegg kjøper han direkte av bonden hvor han vet at han får kjøtt for pengene og ikke et imitat på linje med en forfalsket Armani-veske eller Rolex-klokke. Det er ikke tysk kjøtt rett fra bonden som havner på norske bord.

Neste artikkel

Regjeringa får beskjed av sine egne – vil kutte i importen av kjøtt fra sørafrikanske land