Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ernas kjøttbein

Ordførerne er forbanna og Bård Hoksrud går på ferskt blodspor. Statsministeren trenger en München-avtale med rovdyr-Norge.

Feil sted: Stortinget vil ikke utvide bjørneområdene. Det er en lavthengende frukt for Erna Solberg å la det være. Foto: Bente Haarstad

Peace in our time. Det var budskapet fra den britiske statsminister Neville Chamberlain, etter et utenlands studieopphold i realpolitikk i München i 1939. For å skape midlertidig ro, må det et kjøttbein eller to til.

I morgen møter statsminister Erna Solberg representanter for 150 ordførere, sammen med sin miljøminister Ola Elvestuen og nyslått landbruksminister Bård Hoksrud. Ordførerne uttrykker i praksis folkeviljen der rovdyr påvirker folks hverdag. Bård Hoksrud er glad i å prate med bygdefolk om hverdagen deres. Sist vinter demonstrerte han foran Stortinget for lokal styring av rovdyrpolitikken og respekt for lokalsamfunnene. Nå er han ny kost i regjeringen. Slike vil gjerne feie.

Når riksmediene ringer en ordfører og spør om rovdyr i egen valgkrets, blir en pelsdott fort til tre ynglende binner. Iallfall når det snart er valg. Men også Erna vet at det snart er valg, og at autoritetsskepsis er en distriktssport, særlig når det gjelder rovviltforvaltningen.

Erna har ikke all verdens tid til rovdyrene, i en høst hvor KrF skal omvendes, Stortingets kontrollorganer beroliges og statsbudsjettet realitetsorienteres. Men når fjøslukta og blodsporene er vasket ut etter ordførergjestene på onsdag, kan statsministeren lett pålegge Elvestuen å endre noen saker, uten å true det parlamentariske grunnlaget for rovviltpolitikken.

Da må bestandsmålene ligge urørt, og vinterens jaktkvoter på ulv må få gå sin gang i forvaltningen uten politisk innblanding. Likevel er det mye Solberg kan gjøre. Jeg ser følgende tiltak som de mest lavthengende.

Lettelser i jakta: Jervejakta er så ineffektiv at staten må grave ut hunnjerv og unger og skyte dem om våren. De fleste av oss vil heller avlive jerv gjennom lisensjakt om vinteren. Da må jakta lettes. En treårig forsøksordning med utvidet bruk av lys, elektronisk overvåking og motorferdsel har gitt mer effektiv jakt, uten påvist skade på dyrevelferd eller samfunnshensyn, konkluderer lederen for prosjektet i Troms.

Forvaltningen har ikke evaluert forsøket ferdig. I mellomtiden blir det tilbake til gammel, ineffektiv jervejakt. Erna kan lett pålegge Ola Elvestuen å forlenge forsøket midlertidig, mens også forvaltningen finner ut at jakt som reduserer hiuttaket er bra. Ett år burde holde.

Annonse

Skyt flere rovdyr i beiteområder: Rovdyrforliket sier ikke at alle rovdyr i beiteområder skal skytes, skriver miljø-statssekretær Atle Hamar. Det er riktig, men argumentet er en stråmann. Rovviltforliket sier at det ikke skal være rovdyr med skadepotensial i prioriterte beiteområder. Og hva er nå det? Vel, når bøndene finner bjørnespor like før beiteslipp, får avslag på uttak av bjørn, og så mister hundreogørten sau til bjørn, så er det bekreftet at potensialet var der, og at avslaget var feil.

Skyt bjørnene i Meråker, del 1: Jakta på bjørn i den skaderammede trønderkommunen ble stanset etter at et bilde fra et viltkamera i juli viste en stor og en mindre bjørn sammen. Hva kan det være?

– Det kan være to hannbjørner, mener Statens Naturoppsyn og Miljødirektoratet. – Bildet viser ei binne med unge, mener Fylkesmannen, som er instansen som nekter jakt. DNA-analyser av møkkprøvene fra området vil vise hvem som har rett. I februar. Det koster nemlig 5000 kroner å få hurtigtestet bjørnemøkka, og det har ikke forvaltningen råd til. Millionskadene på sau er det ikke så farlig med, de belastes et annet budsjett.

Skyt bjørnene i Meråker, del 2: Selv om det er binne med unger i Meråker, kan den skytes. Meråker er prioritert beiteområde, og rovviltforlikets påbud om å fjerne farlige rovdyr fra beiteområder har intet unntak for bjørn med 2–3 år gamle unger.

Ikke utvid yngleområdene: Ola Elvestuen går mot en showdown med rovviltpolitikerne. Statsråden mener de setter av for lite plass for bjørneynglinger, og forsøker å få både Midt-Norge og Nordland til å utvide bjørnesonene for å få opp bestanden. Rovviltnemndene nekter. De viser til Rovviltforliket, som legger til grunn at "virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget av dagens yngleområder".

Oppsummert

Noe må gjøres

1 150 forbanna ordførere kan ikke ta feil før valget. Erna Solberg må berolige velgerne der rovdyra finnes.

Det muliges kunst

2 Rovviltforliket blir neppe rørt. Men statsministeren har handlingsrom.

Enklere å skyte

3 Hardere avskyting av rovdyr der det ikke skal være skadevoldere er en lavthengende frukt.

Dette knippet med tiltak vil gi Bunads-Høyre og jeger-Frp sårt tiltrengt drahjelp mot et ilderpopulistisk Sp fram mot lokalvalgene neste år. Det kan også gi søksmål fra miljøbevegelsen (som knapt har vunnet fram før) og klager til Bern-konvensjonens sekretariat (som aldri har vunnet fram før).

Jeg tror Erna kan leve med det.

Neste artikkel

Til angrep på den norske modellen