Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er en milliard kroner mye penger?

For mye tran: Frps næringspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen dukket plutselig opp da staten overleverte tilbudet til årets jordbruksoppgjør. Budskapet var at tilbudet til bøndene var altfor høyt. Foto: Vidar Sandnes

Staten tilbyr bøndene en jordbruksavtale på en milliard kroner. Statens forhandlingsleder Leif Forsell mener vi må gå i historiebøkene for å finne et like godt tilbud.

Da staten la fram sitt tilbud i jordbruksforhandlingene i Landbruksdepartementets lokaler fredag ettermiddag, dukket Frps næringspolitiker Morten Ørsal Johansen opp fra sidelinjen. Johansens budskap var klart: Her hadde partifelle og landbruksminister Jon Georg Dale tatt for mye Møllers tran. Tilbudet var altfor godt, mente han.

Fortellingen fra statens side i årets jordbruksoppgjør er at bøndene har fått et historisk godt tilbud. Forhandlingsleder Forsell sammenlignet årets tilbud med oppgjøret i 2013, da Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum var landbruksminister. Da lå statens tilbud på samme nivå – 1020 millioner kroner. For å understreke hvor raust statens tilbud er i år, påpekte han at overføringene fra statsbudsjettet er langt høyere enn i 2013. Den gang var 390 millioner kroner såkalte budsjettpenger. I årets tilbud er budsjettoverføringen på 670 millioner kroner. Forsell mente vi må gå til historiebøkene for å finne tilsvarende tall.

Fortellingen er ikke like rosenrød som herrene Forsell og Johansen skal ha det til. Det er selvsagt riktig at en milliard kroner er mye penger. Det stemmer også at vi ikke har sett budsjettoverføringer på dette nivået på aldri så lenge.

Likevel er det ikke nok å fastslå at summene er høye. En må også se på tallene som ligger bak.

For det første: Bøndene går inn i en tid med store kostnadsøkninger, av Budsjettnemnda for jordbruket stipulert til 1,4 milliarder kroner. For det andre er landbruket i en vanskelig markedssituasjon med overproduksjon på flere områder. Det betyr at en ikke har samme mulighet til å ta ut inntektsøkninger i markedet som i 2013.

Skal kostnadsveksten dekkes opp, må den økonomiske ramma nødvendigvis være høy og i hovedsak finansiert med budsjettmidler.

Så er spørsmålet, er en milliard kroner nok?

I jordbruksoppgjøret ligger ofte djevelen begravd i tallene. La oss derfor gjøre et regnestykke:

Annonse

Staten mener tilbudet vil gi en inntektsøkning til bøndene på 3,5 prosent, tilsvarende hva andre grupper er forventet å få. Regner vi det om til kroner blir bildet annerledes. 3,5 prosent inntektsvekst for en bonde utgjør 11.900 kroner. For andre grupper er det tilsvarende tallet 19.300 kroner. Med andre ord legger regjeringen til grunn at inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper skal øke, stikk i strid med Stortingets føringer for jordbrukspolitikken.

I tillegg er statens tilbud om 3,5 prosents inntektsvekst basert på at landbruket klarer å ta ut hele markedspotensialet i et marked i balanse. Saken er at budsjettnemnda har anslått et brutto pristap på 348 millioner på grunn av overproduksjon av svin, sau/lam og egg. I Statens opplegg forutsettes det å unngå hele dette pristapet. Det er det, så vidt meg bekjent, ingen som tror er mulig å få til.

Selv har landbruket stipulert at det er mulig å hente inn 100 millioner kroner av pristapet, dersom landbruket får styrket sine muligheter til å regulere produksjonen.

Forskjellen på landbrukets estimat og statens opplegg er på 250 millioner, eller om lag 6000 kroner per årsverk. Legger vi landbrukets beregninger til grunn, vil dermed statens tilbud i realiteten gi bøndene beskjedne 5900 kroner i inntektsvekst neste år. Husk at prognosen for lønnsveksten for andre grupper er 19.300 kroner. Husk også at bøndenes inntekter ble redusert med 8000 kroner fra 2017 til 2018.

Og hvis vi først skal sammenligne statens tilbud i 2013 med årets, slik Forsell ivrer sånn for, må vi ta med oss at for forutsetningene var helt annerledes. I 2013-tilbudet var bøndene allerede sikret lik kronemessig inntektsutvikling som andre grupper. Med dette tilbudet vil inntektsgapet øke.

Dermed er svaret: En milliard kroner er ikke så mye som staten og Frp vil ha det til.

Skal bøndene ha en inntektsutvikling på linje med andre grupper, må den økonomiske ramma i dette oppgjøret heves betraktelig. Landbruksminister Jon Georg Dale må gjerne drikke så mye tran han bare klarer. Det er likevel vissheten om at bøndenes inntekter sakker ytterligere etter andre i samfunnet som bør gi ham en vond smak i munnen.

Neste artikkel

Sp: – Postloven blir ikke endret i år