Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er brannofre klima-elitister?

Forsøkene på å stemple kampen mot konsekvensene av ekstremvær som et slags eliteprosjekt, burde få vanlige folk til å bli forbannet.

Knusktørt: «Velkommen, venner» står det på en plakat utenfor et nedbrent hjem i Ventura, California. Etter flere år med tørke og vannmangel opplever den amerikanske delstaten nå noen av de verste skogbrannene i historien. Foto: Noah Berger / AP / NTB scanpix
Knusktørt: «Velkommen, venner» står det på en plakat utenfor et nedbrent hjem i Ventura, California. Etter flere år med tørke og vannmangel opplever den amerikanske delstaten nå noen av de verste skogbrannene i historien. Foto: Noah Berger / AP / NTB scanpix

I dag møtes en rekke av verdens toppledere og andre aktører i Paris for å snakke om klima. Hensikten med møtet er å ta arbeidet med oppfølgingen av Parisavtalen enda et steg videre – en slags idémyldringsrunde etter den offisielle FN-forhandlingsrunden i Bonn i Tyskland i november.

Møtet er kanskje mest kjent på grunn av topplederen som ikke kommer. Donald Trump, USAs upopulære president, som i sommer sørget for at USA til slutt er blitt det eneste landet i verden som ikke vil signere den relativt uforpliktende Parisavtalen. Avtalen er signert av kriserammete land som Venezuela og Syria, og Nord-Korea var tidlig ute til å refse Trumps avgjørelse som «dum og kortsiktig».

Derfor går klimaarbeidet videre uten USAs toppledelse. Ikke bare i verden, men også i USA. I stedet frontes den amerikanske innsatsen av milliardærer som Bill Gates og tidligere New York-ordfører Michael Bloomberg, kjendiser som Arnold Schwarzenegger og Leonardo DiCaprio – og lokalpolitikere. Mens sentralmyndighetene skjærer ned den sentraladministrerte støtten til fornybare energikilder som sol- og vindkraft, går satsingen fortsatt for fullt i delstater som California og til og med oljestaten Texas.

Butikkjeden Walmart varslet tidligere i år kjempesatsingen «Prosjekt Gigatonn». Satsingen skal få kjedenes leverandører til å kutte sine utslipp av klimagasser med ett gigatonn – en milliard amerikanske tonn eller omtrent 900 millioner norske tonn – CO2-ekvivalenter. Walmart er ingen hippie-organisasjon. Walton-familien, som eier selskapet, er en av de rikeste familiene i USA. De ga i 2016 betydelig økonomisk støtte til Hillary Clintons presidentkampanje, men regnes vanligvis som ivrigere til å gi penger til president Trumps parti Republikanerne.

Når den tradisjonelt nokså konservative og forholdsvis gjerrige Walton-familien satser på klima, er det formodentlig fordi de lukter penger. Og, muligens, fordi de faktisk tror på det underliggende budskapet: At noe må gjøres før det er for sent. Å beskytte miljøet er et budskap som ikke burde ha vanskeligere for å nå frem til konservative, i alle fall de konservative som faktisk ønsker å ta vare på ting heller enn å brenne dem ned til grunnen.

Men så enkelt er det som kjent ikke. Mekanismen som gjør at det er sånn, er heller ikke vanskelig å forstå. Én persons nødvendige grep er en annen persons unødvendige inngrep. Det er slik krangel, nabofeider og til og med krig kan oppstå. USA har i tillegg et sterkt innslag av ideologiske medier som bruker det meste av tiden på å tegne et bredt fiendebilde av «eliten» og dens «eksperter». Det gjør at veien til politisk suksess ofte går mer gjennom å avfeie saklig argumentasjon og fyre opp kjernevelgernes følelser, ikke ved å ta en faktabasert diskusjon om hva som faktisk foregår.

"Å beskytte miljøet er et budskap som ikke burde ha vanskeligere for å nå frem til konservative."

Oppsummert

Rendezvous

1 I dag møtes globale toppledere til klimamøte i Paris, invitert av Frankrikes president Emmanuel Macron.

Blir hjemme

2 En toppleder glimrer med sitt fravær: USAs president Donald Trump. Macrons drøm om å overbevise Trump om å bli klimaforkjemper, er ikke blitt virkelighet.

Harde tider

3 Mens ekstremvær og dets konsekvenser fortsatt rammer flere deler av USA hardt, er klimaendringsfornektere fortsatt på frammarsj.

Annonse

En annen ting som skjer i dag, er at velgerne i delstaten Alabama går til urnene for å velge en ny senator. De to kandidatene er juristene Doug Jones og Roy Moore. Jones har blant annet gjort seg markert gjennom en rettssak hvor han trakk Ku Klux Klan-medlemmer for retten for å ha drept fire små jenter i et bombeattentat mot en afroamerikansk kirke. Moore har fått sparken som dommer to ganger for å ha brutt loven, er anklaget for seksuelle overgrep mot flere jenter i fjorten- til syttenårsalderen, og mener USA var bedre da slaveri fortsatt var tillatt.

Meningsmålingene er uvanlig jevne til å være Alabama. Men Moore må fortsatt kategoriseres som forhåndsfavoritt.

Moore har ligget ukarakteristisk lavt i klimadebatten sammenlignet med andre debatter, men står for omtrent samme klimalinje som Donald Trump: Han vil grave etter mer kull, bore etter mer olje og tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. Han har i tillegg hevdet at den amerikanske grunnloven ikke tillater myndighetene å vedta regulering av klimagassutslipp.

Nå skal det i den sammenhengen gjentas at Moore har fått sparken som dommer to ganger (mange dommerverv er politisk valgte verv – han klarte så vidt å bli valgt på nytt etter å ha fått sparken første gang). Velgernes ønske om kandidater som sier det de vil høre, uten hensyn til ønsker om å være konsekvente, logisk sammenhengende eller basert på hva som faktisk står i en lovtekst, skal sjelden undervurderes.

Samtidig står store deler av Puerto Rico fortsatt uten strøm etter orkanen Maria, mens skogbranner herjer i California. Sistnevnte får en ekstra takk for sist fra Trump: Skattereformen han støtter, vil fjerne skattelette for personlige utgifter etter skogbrann.

Neste artikkel

Vesterålen blir spydspiss i rekordstort EU-prosjekt om klimaendringer