Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En eier - mange mål

Statens klattvise og komplekse grunneierskap skriker på avklaring. Først i løypa er kirkegodset. Statskog bør være neste ut.

Eiendommene til Opplysningsvesenets fond (OVF) skal ikke leies ut for dyrt. Samtidig skal inntektene dekke mange gode formål. Foto: OVF
Eiendommene til Opplysningsvesenets fond (OVF) skal ikke leies ut for dyrt. Samtidig skal inntektene dekke mange gode formål. Foto: OVF

På lista over Norges største grunneiere er staten både på 1. og 8. plass. Statskog troner på toppen, mens Opplysningsvesenets fond (OVF) i de siste månedene har vært fremst i mediebildet.

Statskirkens eiendomsfond har verdier for nær 4 milliarder kroner, inkludert eiendommer i 357 kommuner, og ble opprettet av Stortinget i 1821. Eiendomsporteføljen består av 7000 enheter, prestegårder med tilhørende innmarks- og skogteiger.

Historisk sikret disse eiendommene prestenes underhold i lokalsamfunnet. i dag er mange av eiendommene nedbygd av boliger eller bygdesentra.

Dagens lovverk pålegger fondet å holde prestebolig der det er nødvendig, å ivareta historiske eiendommer og å overføre overskudd til kirkelige formål.

I Lyngen i Troms er fondet skyteskive for kommune og næringsdrivende. De må betale en million kroner årlig leie til OVF, som eier «halve» Lyngseidet.

Hytteeiere, kommuner, kirkeeiere og prester har alle forventninger til hva OVF skal gjøre. Nordnorske lokalaviser tar til orde for lavere grunnleie og mer penger til landsdelens kirker – samtidig.

Men OVF er ingen middelaldersk velgjører. Fondet er lovpålagt å opptre som en vanlig grunneier, og å sikre fondets avkastning.

Rammene som fondet er underlagt, gjør det ikke mulig å oppfylle alle forventningene, sier OVF-direktør Ole-Wilhelm Meyer her i avisen. Til lags åt alle kan bare Vårherre gjøre, og han sitter ikke i styrerommet i OVF.

Skilsmissen mellom kirke og stat er et faktum. Nå kommer den sure delingen av boet, i form av en stortingsmelding om fondets skjebne.

Kirkens og statens særkullsbarn tropper opp til bobehandlingen, i håp om å få en del av kaka. Human-Etisk Forbund og andre livssynssamfunn vil ha kapitalen i arbeid for trosmangfoldet. Venstresiden vil la staten ta brorparten.

Senterpartiet vil gi fondet «tilbake til kommunene», selv om kommunene ble opprettet 17 år etter fondet. Selv den katolske kirken mener seg berettiget til midler den tilegnet seg gjennom trusler om skjærsild og pine for over 500 år siden.

Til lags åt alle kan bare Vårherre gjøre, og han sitter ikke i styrerommet i OVF.

Oppsummert

Børs og katedral

1 Statens eiendommer skal ivareta mange hensyn. De kan ikke gjøre alt for alle.

Kom fra bønda

2 Verken stat, kommune eller trossamfunn har krav på eiendommene norske bønder ga fra seg for sin sjels frelse.

Uholdbart

3 Statens eiendommer forvaltes med slagord, ikke klare mål og avkastningskrav. Det kan ikke fortsette.

Annonse

Men OVF stammer verken fra avlat, kommuner eller adelskap. Ressursene kom fra norske bønder. Som da Rasmus Hagen i 1825 solgte Lyngen prestegård til OVF. Skal eiendommene tilbakeføres til noe som helst, bør det bli til lokale bønder eller menighetsråd.

Når OVF-oppgjøret er over, er neste skritt for politikerne å gjøre seg opp en mening om hva Statskog skal være, og for hvem. Det er i dag høyst uklart.

I 2010 varslet landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) avkastnings- og utbyttekrav for Statskog. Sju år senere venter eiere fortsatt på å få høre hva slags krav som stilles til forvaltningen av deres skogkapital.

Lar Statskog gammelskogen stå, til glede for arter og treelskere? Nei, det er mer gammelskog hos de private skogeierne.

Gir Statskog rimelig jakt og fiske til folket? Heller det motsatte, ifølge Jo Petter Grindstad, tidligere driftsleder i Statskog, nå rådgiver i Glommen Skog.

Staten lar også Statskog konvertere egenkapital gjennom å selge skog og føre salgssummen som inntekt. Uten denne kapitaltappingen ville ikke Statskog klart å levere utbytte til fellesskapet de siste årene.

Når OVF selger en skogteig, må hele salgssummen legges til grunnkapitalen. I Statskog går oppgjøret rett i lomma på eier. Så konsekvent forvalter staten sitt grunneierskap.

I dag tapper politikerne Satskog for finanskapital til budsjettsalderingen, men investerer stadig mer politisk kapital i selskapet gjennom prat om «arvesølv» og «nasjonale verdier». Slik kan det ikke fortsette.

Norsk grunneierskap er pragmatisk og langsiktig lønnsomt. Det bør staten ta innover seg – eller la andre overta.

Neste artikkel

Quislings frigjorte barn