Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Elvestuens hete potet

Hvis Ola Elvestuen sier nei til jakt i ulvesonen, bryter han rovviltforliket så det synger. Det kan sette naturmangfoldloven i spill.

Gemyttlig: Ulvestatsråd Ola Elvestuen sammen med Tolgas ordfører Ragnhild Aashaug. Foto: NTB Scanpix

Det er ulvejakt igjen. Uttak av store rovdyr ledsages ikke bare av krigens retorikk. Det gir også følgeskader for de tobeinte rovdyrene.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har allerede fått hard medfart fra naturlobbyen for å akseptere lisensfelling av i alt 26 ulver utenfor ulvesonen. Det betyr ikke at folk øst for Glomma er fornøyd. Elvestuen har nemlig ikke gitt klarsignal for jakt på de siste 17 ennå.

Det kan synes pussig. I fjor på denne tida sa forgjenger Vidar Helgesen (H) ja til uttak av 42 ulv, med ryggdekning fra Miljødirektoratet. I år er konklusjonen fra forvaltningen nær den samme: Den foreslåtte lisenskvoten på 43 dyr vil ikke true den felles norsk/svenske ulvestammen. Samtidig vil Norge "nå sitt bestandsmål" på 4 til 6 årlige ynglinger.

Sist vi telte offisielt, telte vi 10,5 ynglinger av ulv i Norge. Dersom det skal bli færre (og det skal det jo, har Stortinget vedtatt) må det tas ut minst 32 dyr, fremkom det i en studie fra Skandulv i sommer.

Man skulle tro det gikk glatt å akseptere de 17 siste, gitt fjorårets kvote. Men det gjør det ikke. De siste er nemlig vedtatt felt i Hobøl-, Mangen- og Slettåsreviret, inne i ulvesonen. Det er en terskel å krysse for flere enn statsråden.

I fjor kunne Elvestuen åpne for uttak av 42 ulv, samtidig som han sa nei til uttak av Slettåsreviret i ulvesonen. Det ville ikke være lovlig, sa statsråden. Dersom Elvestuen også i år mener loven hindrer ham i å åpne for jakt i sonen, vil vinterens jaktkvote bli stående på 26. Da vil forvaltingen gjenta det som skjedde i 2016, og sette Stortingets rovviltforlik til side siden det bryter med Stortingets lovtekst.

Da vil Erna Solberg få det bråket hun mislikte sterkt for to vintre siden, i reprise. Marit Arnstad har allerede tatt fram de grønne vottene for å demonstrere for ulvejakt på Løvebakken. Regjeringspartiet Frp krever oppvaskmøte allerede før oppvasken er klar, og Aps Terje Aasland mener regjeringen ikke følger Stortingets vilje.

Annonse

Dette burde vært løsbart. Siden det svært brede Rovviltforliket i 2011 har hardlinerne hatt flertall på Stortinget. Men duene binder opp haukene i regjeringssamarbeid: Venstre blokkerer lovendringer i dag, slik SV bandt opp Sp og Ap i de rødgrønne årene. Uten lovendringer vil rovviltforliket forbli en impotent 17. maitale i møte med rovdyrbyråkratiets hverdag.

Oppsummert

Ingen automatikk

1 Flere ulver, økt trykk: Likevel er det ikke bare bare å sette like stor jaktkvote som i fjor.

Nødvendig og kinkig

2 Dersom stammen skal ned på bestandsmålet, må det jaktes i ulvesonen. For første gang.

Fremprovosert

3 Avslag på jakt vil kunne sette naturmangfoldloven i spill. Det er ikke i Venstres interesse.

Når Ap mener det er regjeringen som skjerper konflikten, hopper partiet over den reelle konflikten mellom lovverk og rovviltforlik. Når Terje Aasland er "mektig lei", kjenner nok folk øst for Glomma på at de er lei høye og mørke opposisjonspolitikere som – uansett partifarge – pukker på rovviltforliket uten å endre loven som overkjører rovviltforliket. Dagens disharmoni løses ikke med å skifte ut en regjering. Det må lovvedtak til.

Når Ap mener det er regjeringen som skjerper konflikten, hopper partiet over den reelle konflikten mellom lovverk og rovviltforlik.

Dersom det heller ikke i vinter blir en jakt i ulvesonen som er egnet til å redusere den norske delbestanden av ulv, vil loven havne i søkelyset. Ola Elvestuens Venstre har frosset loven inn i regjeringserklæringen. Et landbrukshungrig KrF i regjering, samt en ny ulvevinter med ropert og død sau foran Stortinget, vil øke temperaturen i fryseboksen slik at loven kan havne i spill.

Alternativet for klima- og miljøministeren er å ta ut noen ulveflokker øst for Glomma. Rovviltforskriften ble myket opp i fjor vår, og det gir statsråden utvidet mulighet til å ta ut ulv av hensyn til offentlige interesser og vern av eiendom. Disse mulighetene ble ikke testet fullt i fjorårets behandling av ulvejakta.

Det er på dagen ett år siden WWF Norway stevnet staten for retten, for et jaktvedtak for 12 ulver. Ulvens venner tapte ettertrykkelig i tingretten, men har anket. Foreløpig har organisasjonen ikke tatt rettslige skritt for å stanse vinterens jakt. Det er neppe tilfeldig. Dersom man vil saksøke artstruende jakt, bør prosedyren helst inneholde data om redusert bestand. Da passer det dårlig at det blir flere ulver i Norge.

Tida og tilhøva, flere norske ulver og flere ulveskeptikere i regjeringen kan bidra til at det blir jakt på ulv øst for Glomma på nyåret.

Neste artikkel

Brussels triumf over London