Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dolkestøtet på Jeløya

Pelsbøndene har fått kritikk for avlivningsmetodene sine. Regjeringspartienes avliving av næringa er mer opprørende.

Den 10. januar 2017 ble norsk pelsdyrnæring sikret videre liv. Etter en grundig og omfattende utredning av pelsdyrnæringa i NOU 2014: «Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling», avgjorde stortingsflertallet at pelsdyroppdrett skulle kunne drives også i framtida, men med visse begrensninger.

Det var under regjeringen Stoltenberg at det såkalte pelsdyrutvalget ble opprettet. I mandatet til utvalget heter det at formålet med utredningen skal være å bidra til forutsigbarhet om framtidige rammevilkår for næringa. En sentral del av utredningen var, som det framgår av tittelen på rapporten, å vurdere styrt avvikling av den.

Dette ble forkastet av Stortinget. I vedtaket fra januar i fjor, ber Stortinget regjeringen legge til grunn alternativet med såkalt bærekraftig utvikling for pelsdyrnæringa. Det skulle med andre ord fortsatt være mulig å produsere pels i Norge, men med et skjerpet regelverk for dyrevelferd. Blant annet ville Stortinget ha et generelt forbud mot gruppehold av mink, med unntak for gårder som deltar i et dyrevelferdsprogram og som oppfyller strenge krav til dyrevelferd.

Dette var situasjonen før dolkestøtet på Jeløya i januar i år. Der satt regjeringspartiene og Venstre i forhandlinger om en ny, felles regjeringsplattform. Det ble skjebnesvangert for pelsdyrnæringa. Venstre fikk gjennomslag for å gjøre nettopp det Stortinget hadde avvist året i forveien, å avvikle næringa.

Det er vanskelig å kalle dette for noe annet enn en politisk skandale.

Det var et politisk kupp av Venstre, som lenge har ment at pelsdyroppdrett er uforenelig med god dyrevelferd. I de intense regjeringsforhandlingene på Jeløya, bak lukkede dører, forpliktet altså Høyre og Frp seg til at den nye regjeringen skal fremme et lovforslag om «forbud mot pelsdyrhold med en avviklingsperiode for eksisterende produsenter frem til årsskiftet 2024/2025.»

Det ligger i kortene at Høyre og Frp vil stemme for et slikt lovforslag i Stortinget. I så fall er det over og ut for norsk pelsdyrnæring.

Det er vanskelig å kalle dette for noe annet enn en politisk skandale. I 2017 gjør Stortinget et vedtak som skal gi næringa forutsigbare rammevilkår for framtida. Næringa fikk grønt lys til å fortsette, under vilkår om bedre dyrevelferd. Dette er et vedtak næringa forholdt seg til, og som også er lagt til grunn for investeringsbeslutninger ved flere pelsdyrgårder.

Annonse

Et snaut år senere usettes så næringa for politiske revestreker som snur opp ned på alt. Stikk i strid med stortingsvedtakets klare formål om å gi næringsutøverne forutsigbarhet, gis det kontrabeskjed: Næringa skal avlives.

Regjeringen mener den har juridisk ryggdekning for å avvikle næringa. Spørsmålet ble grundig utredet av pelsdyrutvalget. Blant annet fastslår Justisdepartementets lovavdeling at styrt avvikling verken er i strid med den norske grunnloven eller den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Dette var imidlertid situasjonen før Stortingets vedtak om bærekraftig utvikling av næringa. Ifølge en juridisk betenkning av høyesterettsdommer og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet, skapte Stortingets vedtak fra 2017 et nytt rettsgrunnlag.

Oppsummert

2017-vedtaket

1 I januar 2017 vedtok Stortinget at pelsdyrnæringa kunne drives videre, med strengere krav til dyrevelferd.

Kontrabeskjed

2 Mindre enn et år senere kom kontrabeskjeden fra regjeringsforhandlingene på Jeløya, nå skal næringa avvikles.

Rettslig tvilsomt

3 Avviklingen av næringa er ikke bare moralsk betenkelig, den er også rettslig tvilsom.

Fliflet argumenterer for at et stortingsvedtak i plenum, etter en grundig forutgående debatt, skapte rettsbeskyttede forventninger for pelsdyrbøndene. Som en følge av dette, mener Fliflet at Jeløya-avtalen ikke kan iverksettes i løpet av denne stortingsperioden. Dersom regjeringen nå, i strid med Stortingets vedtak, ønsker å legge til grunn at pelsdyrnæringa skal avvikles, bør det skje etter en ny åpen og demokratisk prosess, påpeker han.

Grunnlovens paragraf 100 pålegger statens myndigheter om å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Regjeringsplattformen ble utformet i et bakrom utenfor Moss.

I tillegg viser Fliflet til at Grunnlovens paragraf 110 sier at myndighetene skal «leggje til rette for at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt eller næringsverksemda si». Han mener at også denne bestemmelsen må ses i lys av stortingsvedtaket i 2017, som ga pelsdyrbøndene en berettiget forventning til å kunne fortsette sin næring.

Å tvinge gjennom avvikling av pelsdyrnæringa nå, på tross av Stortingets vedtak om å gi forutsigbare rammevilkår for næringa er ikke bare moralsk betenkelig. Det er også juridisk tvilsomt.

Neste artikkel

Veterinærer i Mattilsynet signerer opprop til støtte for pelsdyrnæringen