Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det reformen ikke handler om

428 kommuner blir til 354. Men slapp av, staten skal fortsatt ha siste ord.

Mindre interessant: Det hjelper mindre om folk i Valle gjør sine egne vedtak, dersom staten overprøver kommunen. Foto: Mariann Tvete.
Mindre interessant: Det hjelper mindre om folk i Valle gjør sine egne vedtak, dersom staten overprøver kommunen. Foto: Mariann Tvete.

Ordet "historisk" ble hyppig brukt da Stortinget i går vedtok ny kommune- og regionstruktur. 1,7 millioner nordmenn får ny kommune når 428 blir til 354 kommuner. 19 fylker blir til 11.siden 60-tallet.

Unikt er det ikke. Bare i kalenderåret 1964 ble hver fjerde norske kommune historie. Nå kuttes under 20 prosent av kommunene, i hovedsak basert på lokale vedtak. Men også etter tvang.

Leka-ordfører Per Helge Johansen (Sp) truer i denne avis med at enhver som stemmer for tvangssammenslåing aldri vil bli glemt, men må bære "overgrepet" med seg resten av livet.

Det er mulig noen i Onsøy husker Anders Aune, Ernst Wroldsen og Marit Rotnes. Disse stortingsrepresentantene stemte for å tvinge Onsøy inn i Fredrikstad i februar 1991. Onsøyingen Anne-Lise Ulriksen arbeider fortsatt for å omgjøre vedtaket, uten at hun nevner Aune, Wroldsen eller Rotnes.

Saksordfører for årets reform, Helge André Njåstad (Frp), påpeker at det var mer tvang under Ap på 90-tallet enn i årets runde. Det var lokalpolitikerne på blant andre Ap og Høyres landsmøter som fikk gjennom vedtak om ny reform av kommunestrukturen, fremholder Njåstad.

Det er kjent at flertallet av ordførere ønsker færre kommuner. Det tør være like kjent at flertallet i kommunestyrene ikke er like sterkt, og at folk flest sier nei til regionalreform i Nord-Norge og rundt Oslofjorden.

Paradoksalt er det også at H og Frp, som ønsker fylkeskommunen nedlagt, bidrar til den største reformen av fylkeskommunen noensinne. Det munner ut i et resultat bare Venstre egentlig vil ha. Det er det mulig å angripe som et arbeidsuhell. Det er også mulig å se det som et resultat av den norske politiske modellen med kompromisser og hestehandel. En slik modell vil iallfall Sp ha.

Livet går videre etter reformen, sier Geir Toskedal (KrF). Alt tyder på at han får rett, iallfall frem til valgresultatet er talt opp til høsten. Verken Høyre (fortsatt strukturdebatt) eller Sp og Ap (reversering av tvungne sammenslåingsvedtak) vil gi kommunene særlig arbeidsro.

"Kommunal frihet til å prioritere det samme som nabokommunen, er ingen frihet."

Oppsummert

Nå skjer det noe

1 Det største reduksjonen i kommunetallet på 50 år må kalles historisk

Trenger makt

2 Å beholde eget kommunestyre hjelper lite når staten uansett opphever vedtaket.

Bør ta kampen

3 Kommunene trenger ikke å bli flere, eller få flere oppgaver. De trenger at staten lar vedtakene deres i fred.

Annonse

I Nationen tror vi at norske kommuner fortjener og tåler mer makt. Det får de ikke gjennom å bli færre - eller flere, for den saks skyld.

I ett av Europas mest sentralstyrte land spiller det mindre rolle om befolkningen langs en fjord skal fatte vedtak i ett eller to kommunestyrer. Tunge vedtak må uansett godkjennes av Fylkesmennene, statens vaktbikkje mot lokaldemokratiet.

Skal kommunene få vie folk, regulere oppdrettsnæringen - eller begge? Det diskuterte Stortinget på torsdag. Det de burde diskutert, var å frata Fylkesmennene makt.

Ja, det vil bli større forskjeller mellom kommunene. Men kommunal frihet til å prioritere det samme som nabokommunen, er heller ingen frihet. Liker man dårlig at egen kommune bruker mindre på eldreomsorg, men mer på kultur enn nabokommunen, får man gjøre noe med det. Det kalles lokalpolitikk.

Mandag skal Stortinget behandle et forslag fra Venstre om å begrense statens mulighet til å overprøve kommunale vedtak, og at bruken av øremerkede midler går ned.

Vi tviler på om tiltroen til kommunene er så stor at Venstres forslag går gjennom. Det er mer bekvemt å diskutere lokaldemokratiet enn å styrke det..

Neste artikkel

Stortingets direktør sier opp