Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det gjelder å begrense skaden

Det bøndene trenger mest av alt, er regn. Det er ikke i landbruksminister Jon Georg Dales makt å skaffe dem det. Men han bør la pengene sildre.

Krisemøte: Mandag møtte landbruksminister Jon Georg Dale lederne i bondeorganisasjonene om tørkekrisen i landbruket. Foto: Audun Braastad/NTB scanpix
Krisemøte: Mandag møtte landbruksminister Jon Georg Dale lederne i bondeorganisasjonene om tørkekrisen i landbruket. Foto: Audun Braastad/NTB scanpix

Mandag møttes landbruksministeren, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag til et krisemøte i Dales departement. En tørkesommer vi kanskje aldri har sett maken til har rammet norsk matproduksjon hardt.

Bøndene krever en krisepakke, og presenterte en omfattende liste med tiltak for statsråden på mandagens møte. Listen inneholdt forslag til både regelverksendringer som vil øke bøndenes muligheter til å treffe kloke valg som kan bedre situasjonen, og til økonomiske tiltak for å løfte de tørkerammede bøndene ut av en fortvilt pengeknipe.

Dale viste stor imøtekommenhet når det kommer til regelverksendringer. Myndighetene legger til rette for at bøndene kan gjøre fornuftige grep for å øke fôrtilgangen, uten at de straffes økonomisk i form av avkortninger eller reduserte tilskudd.

Et av de viktigste grepene er at bøndene nå kan få opptil 70 prosent av avlingsskadeerstatningen utbetalt på forskudd. Det kan bidra til å løse de akutte likviditetsproblemene i næringen. Videre blir det gjort flere dispensasjoner fra regelverk som ellers ville hindret bøndene til å gjøre smarte tilpasninger som bidrar til å avhjelpe den alvorlige situasjonen.

Det er verd å merke seg at Dale ikke har sagt ja til noe som koster penger.

Bondelederne uttalte seg derfor positivt om landbruksministerens handlekraft, da de oppsummerte krisemøtet på mandag.

Likevel er det verd å merke seg at Dale ikke har sagt ja til noe som koster penger. I tillegg til regelverksendringer la bøndene fram krav om økonomisk krisebistand. Blant annet ønsker bøndene å heve satsen på avlingsskadeerstatning på gras med 50 prosent, de vil øke taket på skadeerstatningen fra 750.000 kroner og de ønsker tilskudd til frakt av norskprodusert halm og grovfôr.

Disse økonomiske tiltakene ble det ikke tatt stilling til i møtet. I stedet ble partene enige om en «felles prosess» videre. Som Dale sa det på pressekonferansen: «Vi vil gjøre et faglig arbeid de kommende ukene som vil danne grunnlag for senere politiske drøftinger».

Denne prosessen har altså bondeorganisasjonene gitt sin tilslutning til. Det er all grunn til å tro på partene når de beskriver en konstruktiv dialog. Det er også forståelig at Dale ønsker å utrede tiltak som potensielt koster store summer. Det hadde likevel ikke skadet om statsråden hadde kommet med et signal om at regjeringen også er rede til å yte økonomisk bistand i denne helt ekstraordinære krisesituasjonen.

Annonse

Krisepakken handler om skadebegrensning. Skaden har allerede skjedd, i form av brunsvidde åker- og engarealer i store deler av landet. Det er en skade som kan forplante seg til flere år framover, dersom situasjonen fører til masseslakt av dyr på grunn av mangel av fôr.

Omfanget påvirkes av beslutninger som tas her og nå. Uten økonomisk sikkerhet vil trolig flere bønder sende en større del av besetningen til slakt, all den tid de ikke kan være sikre på at de har råd til å fôre dyrene gjennom vinteren.

Tilskudd til frakt av grovfôr kunne dessuten stimulert til at bønder produserer mer fôr i de delene av landet der dette er mulig. Også selgere av fôr trenger økonomisk sikkerhet.

Det haster derfor med å avklare de økonomiske elementene i krisepakken. Mange bønder står nå ved terskelen for dramatiske beslutninger. Da holder det ikke å si, som statsråd Dale gjorde i Dagsnytt 18 i NRK, at regjeringen med regelverksendringene i det minste har unnlatt å spare penger på krisen.

Friske midler må til, om en vil unngå at tørkesommeren skal bli ødeleggende for norsk matproduksjon i flere år framover.

Kritiske røster til en mulig statlig redningspakke har ikke latt vente på seg. I Dagbladet skriver Civita-rådgiver og vararepresentant for Høyre på Stortinget, Mats Kirkebirkeland, at årlig variasjon i værforhold er en normal risiko ved å bedrive privat næringsvirksomhet. Han mener det er urimelig om fellesskapet skal dekke kostnader for ulike værforhold som påvirker en rekke væravhengige private virksomheter negativt.

Kirkebirkeland har helt rett i at bønder er private næringsdrivende. Men han forbigår det faktum at bøndene utfører et viktig samfunnsoppdrag, å produsere mat. Nå er dette oppdraget truet ved at vi har hatt en helt ekstraordinær værsituasjon i store deler av landet. Når en tørke vi kanskje ikke har sett maken til i moderne tid inntreffer, handler det om noe mer enn en årlig variasjon i været.

Ekstraordinære situasjoner påkaller ekstraordinære tiltak. Matproduksjonen, en viktig fellesskapsfunksjon, står på spill. Da er det opp til politikerne, de som representerer fellesskapet, å handle.

Neste artikkel

Rekordstort fall i bondeinntekta etter tørken